Aksjon mot fødekaos         

Klage på oppfølging/helsehjelp i forbindelse med fødsel

Dette er en klage som ble sendt til Ullevål og som vi fikk kopi av. Ullevål inviterte hun som klagde til et møte der både direktør Tove Strand og ledelsen ved føden beklaget behandlingen hun hadde fått og lovte å gjøre noe med noen av punktene hun påpekte. Det nytter å klage!

Jeg hadde fødeplass på Fødeavdeling B på Ullevå. Sønnen vår ble født der våren 2006. Dette er vårt første barn. Vi fikk en svært dårlig opplevelse av hvordan det er å føde på Ullevål.

Først vil jeg presisere at vi ikke ønsker å klage på personalet, vi traff mange flotte mennesker som gjorde så godt de kunne for oss. Men de var stresset, og  jobber innenfor et system som ikke fungerer.

Å føde på Ullevål

Etter fødselen gikk jeg inn i en ganske tøff barseldepresjon, som det tok en stund å komme seg ut av. Da jeg klarte å tenke igjen så kom dagene på sykehuset tilbake til meg og jeg ønsket å skrive og få sagt ifra om at systemet på Ullevål gjorde fødselen og oppholdet etterpå unødvendig vanskelig for meg.

Dag 1: kl. 21.45 Ankomst første gang. Hvor blir vi sendt hen?

Vi kom inn for kontroll da vannet gikk kl. 21 uten at hodet var festet. Ble sendt hjem for å vente. Fikk heldigvis beskjed om at vi nå pga vannavgang ikke ville bli sendt til annet sykehus. Hadde engstet meg litt for dette på forhånd. Det burde jeg fått slippe.

Parkering

Siden det var vanskelig å finne parkeringsplass så måtte jeg gå inn alene mens mannen min parkerte.

Jeg hadde i svangerskapet kraftig bekkenløsning og klarte nesten ikke å bevege meg, og fostervannet fosset for hvert skritt jeg tok.

Det hadde med andre ord vært fint om dere hadde tatt dere råd til noen få korttidsparkeringsplasser for fødende i nærheten av inngangen, så jeg kunne hatt følge inn.

Dag 2: Ankomst andre gang.

Samme parkeringsproblem.

Hadde fra kl. 22 og hele natten hatt rier som etter hvert varte 60-70 sekunder og kom med 4-5 minutters mellomrom, men det viste seg ved måling ved ankomst at riene var ineffektive. Ingen åpning. De som tok imot oss ville helst sendt oss hjem igjen. Forklarte at jeg hadde bekkenløsning og bodde i 5. etasje uten heis, og at jeg dermed ikke klarte flere turer ned og opp trappen.

Pga at jeg nesten ikke klarte å bevege meg fikk vi lov å bli, men ble sendt ned i kafeteriaen for å drøye tiden med å kjøpe frokost fordi jeg hadde så liten åpning.

Ventetiden

Jeg hadde kraftige rier ca. hvert 5. minutt og gikk med digre bleier pga fostervannet som fremdeles rant. Bekkenløsningen gjorde at jeg nesten ikke kunne gå, og ikke klarte å sitte. Det føltes uverdig å stavre rundt i gangene og prøve å sitte i kafeteriaen med masse mennesker rundt seg i en slik tilstand.

Dessuten synes jeg at fødekvinner i det minste kunne sluppet å betale for maten når vi sendes av gårde på denne måten...  Klarte ikke å gå tilbake til Føde B. Mannen min måtte krangle med hotellresepsjonen(!) for å få låne en rullestol til meg.

Mottaksrommet

Her skulle vi bli i over et døgn, viste det seg.

Riene kom med 10 og 5 min. mellomrom men var fremdeles ikke ”effektive”. Fikk bli pga bekkenløsningen. Vi ble plassert i mottaksrom 1. Pga bekkenløsningen klarte jeg dessverre ikke å bruke dusjen som smertelindring. Fikk en stikkpille med Paralgin Forte utpå dagen. Omsorgsfulle og hyggelige jordmødre både på dag- og kveldsskiftet. Men ingen spurte om jeg eller mannen min ville ha noe mat i løpet av dagen/kvelden. Fikk isvann.

Kl. 22.00 – det var gått over 24 timer siden riene begynte, men jeg hadde fremdeles liten åpning. Fikk valget mellom å bli indusert (ikke anbefalt), få petidin for å sove, eller la naturen gå sin gang. Legene anbefalte petidin.

Dag 3

Kl. 24.00 – jeg ville sette i gang fødselen men nå var alle fødestuer fulle så jeg kunne bare få petidin. Fikk beskjed om at jeg med petidin ville få sove i hvert fall 5 timer og få nye krefter.

Kl. 24.00 – 08.00 – Hadde ingen effekt av petidinen. Lå med akkurat like sterke smerter og rier hvert 6. minutt. Riene varte i ca 60 sekunder hver gang. Jordmor på nattskiftet var ikke særlig imøtekommende og jeg følte jeg var i veien som tok opp et mottaksrom, så jeg ringte ikke på noen, og ingen var heller innom før jeg ringte kl 05.00.

Nå må det skje noe snart…

Om morgenen var jeg totalt utmattet og ba om ikke det var mulig å sette meg i gang. Det gikk ikke, da ingen fødestuer var ledige, og jeg fremdeles ikke hadde nok åpning.

Kl. 08.00 Samme jordmor (Lone) som var der dagen før var tilbake på ny dagvakt, og overrasket over at jeg fremdeles lå på mottaksrommet. Nå hadde jeg endelig over 3 cm åpning og var i ”aktiv fødsel”. Fikk endelig tilbud om mat.

Endelig fødsel

Kl. 10.00 – endelig var det en ledig fødestue til meg. Fikk lystgass og ristimulerende drypp. Men ikke mat. Kun isvann. Kunne kanskje vært smart å gi meg noe å jobbe på etter 36 timer med rier, uten søvn?

Kl. 12.30 –en etterlengtet epidural begynte å virke

Kl. 15.00 – fikk lov til å begynne å trykke

Kl. 16.23 – Jordmor klippet og sønnen vår kom endelig ut, etter en utdrivingsfase på 80 minutter.

Etter fødselen

Jeg ble sydd pent sammen, ifølge gynekologen på 6 ukers-kontrollen. Men det var tydelig at de ville ha oss ut og over på hotellet så raskt som mulig.

Jeg tipper dere har et skjema der det bl.a. står at den fødende skal kunne gå rundt, klare å ta seg en dusj og tisse før hun sendes til hotellet? Dette var ting jeg ble bedt om å gjøre.

Jeg besvimte og datt rett i gulvet flere ganger da jeg skulle gå ut av sengen etter fødselen (hadde en på hver side som holdt meg), jeg klarte ikke tisse, og jeg klarte ikke å stå og dusje. Sønnen min ville ikke ta brystet, han var sannsynligvis påvirket av petidinen. I det hele tatt gikk det ikke helt på skinner for oss. Kanskje ikke så rart etter 43 timers fødselsforløp

I følge reglene dere skal overholde for å være et mor-barn-vennlig sykehus, er ikke jordmorens jobb ferdig før hun ser at barnet tar brystet. Min jordmor hadde ikke engang tid til å komme tilbake for å sjekke tilstanden min før overføring til hotellet.

Forsvarlig?  Tja -

Da vi skulle gå ca. 3 timer etter selve fødselen spurte mannen min om jeg kunne låne en prekestol å holde meg i siden jeg ikke klarte å gå uten å svime av. Da sa barnepleieren ”Nei, du får heller holde deg fast i sengen til sønnen din, for hvis de ser at du ikke kan gå så får du ikke lov å komme på hotellet”! Da burde vi kanskje sett varsellampene blinke…. Jeg vil ikke henge ut barnepleieren, for hun visste at jeg veldig gjerne ville dit, og ønsket bare å hjelpe. Jeg var  fullstendig utslitt og tenkte ikke klart så jeg protesterte ikke på overføringen til hotellet.

Hvorfor hotellet?

Det eneste jeg ønsket var en seng å sove i og at mannen min skulle være hos oss. På Ullevål kan en fødekvinne bare få dette ved å overføres til hotellet. Jeg ville altså på hotellet fordi jeg ikke følte at jeg hadde noe godt alternativ. Jeg visste at de ville sende hjem mannen min hvis jeg havnet på Barselavdelingen. I den tilstanden jeg var i akkurat da sto det for meg som helt forferdelig å skulle være alene. Hadde Ullevål tilbudt familierom på Barsel, hadde det vært mye bedre for oss.

Nå skal det sies at det var fullt på barsel, så jeg ville vel blitt sendt på hotellet uansett.

Høyere terskel for å be om hjelp gjør at dere kan spare inn på personell?

På hotellet får man kun hjelp eller tilsyn dersom man ringer et internnummer på telefon. Jordmor kom kun innom rommet en gang pr. vakt. Noen banket på og kom inn, det var fint. Andre bare banket på, og kom du ikke til døren så gikk de videre. De dagene jeg var på hotellet var det ikke alltid så lett å komme til døren… man sitter kanskje og har endelig fått til ammingen og tør omtrent ikke å røre seg. Ellers er man sliten og ligger i sengen, og det gjør vondt å reise seg og vondt å gå.

Det at man må ringe lager en terskel som gjør at man kvier seg litt ekstra før man ber om hjelp. Det er jeg helt sikker på at de som tok denne avgjørelsen vet. Da blir det sikkert mindre ”mas”, og man kan bemanne med færre folk.

Mange som er litt beskjedne vil ha vondt for å ringe og be om hjelp. Vi føler at vi da er til bry. Da vi ringte kom alltid noen raskt til rommet og det fungerte fint. Men, det blir til at man bare ber om hjelp mår man ”må”. Jeg hadde tusen spørsmål jeg aldri kom med siden jeg ikke ville bry de overarbeidede jordmødrene.

Et tilbud skrapt til benet…

Det var tydelig på så mange vis at Ullevål ønsker å spare penger. Man får kun låne ett skift klær til babyen, ingenting til mor. Vi fikk noen få bleier til babyen, og 2 bind til mor. Resten får man gå på Kiwi og kjøpe seg. 2 bittesmå håndklær pr. dag skulle holde til dusjen i disse døgnene når mor må dusje hele tiden og blør utover hele badet… Verre er det at i informasjonen som vi fikk utdelt på hotellet sto det at man hadde individuelle samtaler med jordmor ved ankomst og hjemreise. Det fikk vi ikke selv om vi ba om det, vi fikk kun tilbud om å være med i gruppesamtaler. Det var heller ingen som hadde tid til å vise oss hvordan man steller babyen, eller hvordan man bader ham. Klær, bleier, håndklær, hjelp og informasjon er ting som man kan ta som en selvfølge å få hjelp til ved barselopphold på andre sykehus, men som altså er kuttet ut på Ullevål.

Det eneste vi fikk hjelp til av slikt var ammingen.

Ammestresset

 Jeg var før jeg fødte forberedt på at det ville ta noen dager før melken kom. Jeg hadde lest at det var normalt å ikke få melk før etter 3-4 døgn, og at dette ikke var til noen fare for babyen. Men da jeg var på Ullevål, ble jeg forferdelig stresset av personalet som skulle hjelpe meg med å legge barnet til brystet. Jeg ble satt til å pumpe meg, de veide babyen før og etter amming for å se om han fikk i seg noe, osv. Sønnen min ble stadig tatt blodprøve av for å se om han fikk gulsott.

Jeg ble bl.a. fortalt en natt at ”Du må amme, du må amme, hvis ikke blir barnet ditt sykt!” hvorpå barnepleieren løp videre til neste som trengte hjelp, og lot meg sitte igjen med en følelse av å være verdens verste mor. Jeg hadde på det tidspunktet ikke gjort noe annet enn å forsøke å amme sønnen min i 3 døgn (når jeg ikke måtte sitte i gangene og vente på nevrolog, gynekolog eller barnelege).

Barnepleierne må kunne uttrykke seg litt mer diplomatisk til hormonelle og usikre fødekvinner som ber om hjelp. Det var nok språkproblemer som gjorde at jeg ble så lei meg, men det kunne sikkert vært unngått med bedre opplæring.

Det 4. døgnet fikk også jeg melk, og sønnen min klarte seg uten gulsott. Jeg har inntrykk av at det er sykehuspolicy å stresse barselkvinnene med å få i gang melken, siden Ullevål påstår å være et mor-barn-vennlig sykehus - samtidig som de ønsker å sende hjem alle etter maks 3 døgn, når de færreste har fått etablert ammingen.

Nå har jeg hørt at liggetiden på Ullevål skal kuttes ytterligere, til 2 døgn. Hvem har kommet i gang med ammingen etter 2 døgn? Dette kan ikke være forsvarlig.

Komplikasjoner etter fødselen

En ansiktslammelse (Bells parese) og det som viste seg å være en kraftig urinveisinfeksjon førte til at jeg trengte ekstra oppfølging.

Det var da jeg så hvor dårlig det fungerer for de som trenger ekstra oppfølging og er så uheldige å ha blitt overført til hotellet. Det var vanskelig å få legehjelp, og barseloppholdet opplevdes som svært slitsomt.

Stress, mas og utrygghet

Jeg var noen døgn ekstra på Ullevål pga komplikasjonene. I disse døgnene følte jeg meg aldri trygg på at de ikke ville sende meg hjem uten noen løsning. Jeg fikk ikke noen informasjon om jeg skulle få bli den neste natten, eller om jeg måtte hjem om to timer. Dette var i seg selv stressende.

Den fjerde dagen etter fødselen og ut oppholdet var de ansvarlige uenige om hvor jeg burde være. Jeg fikk beskjed om av jordmor på hotellet om at jeg var for dårlig til å være der så de ville overføre meg tilbake til barsel. Det var greit for meg. Legen på barsel sa derimot at de ikke kunne behandle meg uansett så da fikk jeg bli på hotellet. (De kunne ikke sette i gang behandling siden de hadde rotet bort urinprøven min fra dag to. (!))

Uten mat og drikke….

Situasjonen ble også vanskeliggjort av det strenge regimet på hotellet mht måltider, venting på leger, osv. På alle de dagene jeg var på hotellet rakk jeg lunsjen i kafeteriaen én dag…

Det var ingen som sjekket om jeg fikk i meg mat eller drikke. Det er viktig at man får i seg riktig næring når man har gått igjennom en fødsel, jeg synes det er rart at det ikke finnes fokus på dette? Andre steder deles det for eksempel ut havreavsil som skal hjelpe på ammingen. Det koster omtrent ingenting, og om ikke annet så viser det litt omtanke!

Mannen min måtte reise hjem den tredje dagen. fordi han fikk omgangssyke, og jeg hadde dermed ingen som kunne hjelpe meg på hotellet. Å skaffe seg mat ble heretter ganske problematisk. Jeg synes at det burde være mulig å ordne slike praktiske ting på en måte som ikke stresser pasientene unødig. Jeg hadde nok å passe på med amming, venting på lege, infomøter, barneleger, blodprøver av sønnen min, blodprøver av meg, osv. Jeg ble helt utmattet av alt vi skulle møte opp på.

En annen verden

Søsteren min som nettopp fødte på et lite sykehus et annet sted i Norge, hadde trygghet, ro, egen jordmor, egen barnelege, pleiere som kom og spurte henne om det var noe de kunne gjøre for henne. Hun fikk mat på sengen og avlastning når hun var utslitt. Omsorg. Hun kunne velge selv om hun ”bare” ville være der i 4 døgn eller om hun ville være lenger.

Jeg er en realistisk person og forventet ikke dette på Ullevål,  men jeg hadde håpet å bli tatt bedre vare på enn det jeg opplevde.

Hva hvis man blir syk på hotellet?

Det bør være leger tilgjengelig for pasienter på hotellet dersom det skjer noe, slik som det som skjedde meg. Det er uholdbart å sette en utslitt fødekvinne til å vente på lege på fødeavdelingen, uten noe sted å gjøre av seg eller noen til å følge opp. Jeg ble sendt til Føde B 3 ganger på de døgnene, uten å vite hvor mange timer jeg måtte sitte der og vente.

Jordmødrene på hotellet gjorde så godt de kunne for at jeg skulle slippe å sitte der for lenge, men systemet fungerer ikke. Det er jo heller ikke legens skyld, da det er alt for få leger tilgjengelig.

Eksempler.

Mens vi venter på legen…

Vente på legen I

Ansiktslammelsen på venstre side ble oppdaget da klokken var ca 23 fredag den 24. Jeg kunne ikke lukke verken øyet eller munnen, og hele ansiktet hang som på en slagrammet. De var tydelig redde for blodpropp/hjerneblødning.

Jeg ble sendt til Føde B og satt på mottaksrom 1, der jeg ventet i 4 timer på at en lege skulle se på meg. Da legen endelig kom, var det en gynekolog. Han kunne naturlig nok lite om årsaken til ansiktslammelser. Han fikk hjelp over telefon og fant ut at årsaken til lammelsen ikke var farlig. I disse timene hadde jeg – og ikke minst min nyfødte sønn - hatt det bedre dersom jeg kunne fått vente på legen på rommet vårt.

Vente på legen II

Jeg ble sendt ned for å sitte i gangen på Føde B for å vente på en nevrolog. Ble lovet at jeg skulle slippe å vente denne gangen. Jordmødrene mente derfor det var best om de beholdt sønnen min på vaktrommet. Nevrologen hadde for mye å gjøre og kom aldri, og ingen hadde ork til å bry seg om meg der jeg satt og gråt i gangen. De visste ikke hvorfor jeg var der. Jeg fikk de på vaktrommet til å ringe etter legen etter en time. Etter halvannen time fikk jeg gå på hotellet og hente sønnen min og vente videre der.

Ting som kunne vært gjort bedre:

Informasjon på forhånd om at man kan bli sendt til annet sykehus.

  • Egne gratis parkeringsplasser for fødende, ved inngangen
  • Fødende må få et sted å vente, ikke sendes ned i hotellrestauranten og få lov til å betale for å sitte på utstilling med rier blant masse ukjente mennesker!
  • Ikke overføre fødekvinner til hotellet når de er så dårlige som jeg var
  • Overføre pasienter tilbake til barsel ved behov, ikke krangle frem og tilbake om hvem som har ansvaret for pasienten
  • Leger til disposisjon for pasienter på hotellet, og et sted å vente på legene.
  • Bedre kommunikasjon mellom hotellet og fødeavdelingen.
  • Tilby fødende som holder på i flere døgn litt mat!
  • La pasientene få lov til å benytte ringeklokkene på hotellrommene for å be om hjelp
  • Hjelpe pasienter på hotellet å skaffe seg mat dersom de ikke har noen til å hjelpe seg
  • Ikke sende hjem fødekvinner før melken har kommet og ammingen er i gang

Alt dette ville utvilsomt fungert bedre dersom det var flere ressurser tilgjengelig.

  • Holde tidsskjemaet under fødselsforberedende kurs
  • Klipping – Praksis nå er å tøye og tøye og gjøre ”alt” for å unngå klipp. Sett i ettertid skulle jeg ønske at jordmor som tok imot hadde klippet meg mye før. Av skadene i underlivet etter fødselen er det klippet som har voldt meg minst problemer.

Til slutt noen betraktninger rundt fødselsforberedende kurs:

Før fødselen var vi på fødselsforberedende kurs som vi betalte i dyre dommer for. Jeg synes dette burde være et gratis tilbud.

Dette kurset var dessverre ganske uproft gjennomført. Vi hadde meldt oss på 2 deler. Del 1 tok så lang tid at del 2 bare ble en 10-minutters hastesak, og vi fikk ingen pause etter del 2 før omvisningen, som forespeilet i starten på kurset. Kurset startet kl 17, derfor var det ikke tid til å spise før vi kom. Å komme høygravid rett fra jobb og sitte i 3 timer på en hard stol uten frisk luft eller matpause er temmelig slitsomt, og kunne vært unngått dersom kursholder hadde holdt tidsskjemaet. Ellers var kursets innhold og kursholderen bra.

Blir det bedre?

Jeg har skrevet og skrevet på denne klagen siden jeg kom meg ut av barseldepresjonen to måneder etter fødselen, den ble så lang og det var så mye jeg ville si, og jeg har her bare fått med noen av de tingene som jeg opplevde som problematiske. Det er både små og store ting, men til sammen ble det for mye for meg.

Dersom noen har lyst til å snakke med meg om oppholdet vårt kan jeg utdype hva som skjedde.

Med håpefull hilsen om et mer mor-barn-vennlig Ullevål

 

For alle tjenestene gjelder følgende betingelser. Prisen varierer, ta kontakt for et tilbud!
Telefon: 91 84 36 40, e-post: havard@altern.no.