Deskjournalist og grafisk designer

Layout eller bladbunad? Tegne eller brekke? Deskjournalist eller grafisk designer? Begrepene overlapper hverandre delvis. Her kommer en liten avklaring. Er du på jakt etter en redaktør/journalist/grafiker? Les Skal jeg lage bladet ditt?

Grafisk designer

Hvordan innholdet i et blad «tegnes» eller «legges ut» er viktig. Tekst, bilder og grafikk må settes sammen slik at folk får lyst til å lese bladet, brosjyra e.l. Dette gjøres ofte av en mediegrafiker eller en grafisk designer.

En mediegrafiker (tidligere typograf) har gått yrkesskole og har svennebrev. Grafisk designer er ikke en beskyttet tittel, men de fleste har gått fagskole etter videregående.

Selv tok jeg årsenheten Design og kommunikasjon i digitale medier ved Høgskolen i Oslo for et par år siden. Jeg velger likevel å kalle meg deskjournalist framfor grafisk designer – fordi jeg er journalist i bunn.

Deskjournalist

En deskjournalist (også kalt redigerer og desker) er en journalist som klargjør tekster til trykking. Deskjournalisten kvalitetssikrer det som journalisten har skrevet, både språket og om de ulike elementene samsvarer.

  • Er det dekning for tittel, mellomtitler og ingress i brødteksten?
  • Trenger saken et bilde eller en grafikk som illustrasjon?
  • Får leseren lyst til å lese saken?

Tradisjonelt har deskjournalister bare jobbet med klargjøring av stoffet, mens  typografer har stått for utforming og sammensetning av de ulike elementene – tegning/utforming av sidene. I dag overtar deskjournalistene denne rollen i flere og flere redaksjoner. I Vårt Land, der jeg arbeidet i 2010-2012, har deskjournalistene tegnet avissidene i mange år allerede.

Å tegne/brekke en bladbunad/layout

Oppslag
Oppslag med flere saker og et kart som viser hvor hendelsene fant sted.
Oppslag
Et oppslag med én sak og en rekke elementer og innganger.

Bladbunad er et norsk ord for det engelske layout, altså utformingen av en avis- eller magasinside. Se gjerne på et blad eller en avis:

  • Hvor er de faste elementene plassert, slik som sidetall, dato, navn på publikasjon osv?
  • Hvordan ser de faste elementene ut og hvilke faste farger brukes i publikasjonen?
  • Hvilke skrifttyper (font) og skriftstørrelser brukes?
  • Hvor er bylinen plassert?

Alt dette er definert i publikasjonens mal.

Å tegne eller brekke en side er å plassere alle de unike elementene på hvert oppslag. For å «lokke» folk til å lese saken lager deskjournalisten en rekke «innganger». Deskeren bestemmer hvor disse elementene skal stå og hvor store de skal være:

  • Tittel og evt. stikktittel
  • Ingress
  • Mellomtitler
  • Bilde
  • Nyhetsgrafikk, kart, grafer osv.
  • Bildetekst
  • Faktaboks
  • Sitatutdrag
  • «Klistrelapper»

Noen oppslag består av én sak, mens ofte er det flere saker på ett oppslag. Da kan det gjerne være en A-sak (hovedsaken), og en eller flere B-saker og notiser.