Aksjon mot fødekaos         

Himmel og helvete?

Min første fødsel (høst 04) var en typisk fødekaos-opplevelse på Ullevål, mens fødsel nummer to (sommer 07) ble en drømmefødsel på nyåpnede Føderiket.

Ullevål i 2004

Før jeg ble gravid første gang hadde jeg lyst til å føde på Aker, men siden fødeavdelingen ble nedlagt før jeg kom så langt ble det litt motvillig Ullevål istedet. Kort vei og enerom på hotellet fristet. Svangerskapskontrollene tok jeg annenhver gang hos fastlege og jordmor på helsestasjonen. Den hyggelige og flinke fastlegen min var mye sykemeldt på den tida, og jeg traff på 3 forskjellige vikarer i tillegg til fastlegen i løpet av svangerskapet. Siden vi flyttet fra en bydel til en annen måtte jeg også skifte jordmor underveis. Svangerskapsomsorgen fungerte trass stadig nye fjes helt greit.

Fødselen begynte veldig gradvis, med vonde kynnere fra søndag kveld. Med 20-30 minutter mellom vondtene ble søvnen elendig og jeg var utslitt da det endelig tok seg såpass opp at vi dro til Ullevål for en sjekk natt til onsdag. 3-4 cm åpning og dårlige rier, men riene tok seg opp og vi slapp i det minste å dra hjem. Fikk fødestue og ny undersøkelse, 4-5 cm nå. Jordmor nr 1 var noe inne hos oss og noe et annet sted, jeg var redd for at riene skulle dabbe av igjen og holdt meg i aktivitet i timene fram til vaktsskiftet. Ny jordmor, denne gangen med student på slep. Fortsatt bare 4-5 cm åpning, jeg kunne grått av skuffelse, riene var jo så vonde og jeg var så sliten! Jordmor nr 2 tok vannet og studenten satte drypp (bommet og måtte sette dryppet i den andre hånden, au!), dessuten fikk jeg den tvilsomme gleden av å ligge i senga med CTG-belte rundt magen. Denne forskjøv seg hvis jeg beveget meg nevneverdig. To muligheter: ligge på siden uten å kunne slappe av i det hele tatt, eller ligge på ryggen og slappe av mellom riene. Ligge på siden er mer effektivt for riene og det minnet jordmor meg om flere ganger, men hun hadde ikke tid til å være inne hos meg, så for det meste lå jeg på ryggen. Var skuffet og lei ettersom jeg for lengst hadde oppdaget at riene gjorde mindre vondt når jeg sto på knærne og lente meg litt framover mens jeg slappet av i magemusklene, men beit tennene sammen og konsentrerte meg om å holde ut.

Jeg som hadde sett for meg akupunktur og ellers regnet med å få gode råd av jordmor underveis skjønte at her var det bare å be om full pakke med en gang hvis jeg ville ha noe smertelindring i det hele tatt, men epidural kunne jeg først ikke få siden det kunne få riene til å stoppe opp, og seinere hadde ikke jordmor tid til å være hos meg mens den ble satt. Lystgass derimot, det kunne jeg få. Bare så synd at ingen hadde tid til å vise meg skikkelig hvordan det fungerte... pustet på lykke og fromme og tida gikk, en og annen rie fikk jeg god effekt på, men stort sett var det intenst vondt. I ettertid har jeg hørt at lystgass må pustes inn like før ria setter igang, det hadde vært fint å vite der og da... De øyeblikkene jordmor var innom for å skru opp dryppet gjorde alt litt mindre vondt, oppmerksomhet og omsorg er billig smertelindring ved fødsel og noe jeg gjerne skulle hatt mye mer av. Hun hadde det forferdelig travelt, men tok seg heldigvis tid til å forklare hvorfor hun ikke kunne være inne hos meg. Det var grusomt å være usikker førstegangsfødende bundet til senga i en vond stilling i time etter time, men situasjonen var neppe særlig morsom for jordmødrene den dagen heller. De fortalte oss etterpå at dette dessverre ikke var uvanlig, og ba oss skrive leserinnlegg i avisene og/eller klage til politikerne, men det tok flere år og en ny fødsel før jeg fikk opplevelsen tilstrekkelig på avstand til å kunne skrive om den.

Ny jordmor :-)

Etter noen lange og vonde timer kom det ei ny jordmor inn, også hun med student på slep, og en barnepleier. Jeg ble befridd for det forhatte overvåkningsbeltet, fikk noen ord om "ringt på epidural, men vet ikke om vi rekker det", tenkte "ja særlig, det sier du bare for å oppmuntre meg, men bare bli her så skal ikke jeg mase om epidural". Jordmor nr 3 satte akupunkturnåler som tok toppen av smertene, jeg fikk manøvrert meg rundt på knærne og begynte å jobbe med riene istedenfor å kjempe imot. Jordmor var trygg og oppmuntrende, nå nærmet det seg fødsel og da ville jeg få kjenne hvordan kroppen tok over og kreftene kom tilbake. Da hun hørte at vi ikke hadde fått mat skaffet hun sterk saft og druesukkertabletter for at jeg skulle få litt å gå på.

Trykkinga ble en flott opplevelse, kroppen samarbeidet, kjemien med jordmor stemte og at vi snakket samme språk, men av en eller annen grunn ba hun meg forandre stilling hele tida, dette var slitsomt og ubehagelig og jeg hadde problemer med å trykke i alle andre stillinger enn knestående. Vet ikke om poenget var å la meg prøve forskjellige stillinger slik at jeg skulle ha prøvd alt før jeg bestemte meg, bremse opp litt, eller å vise studenten? Fikk til slutt stå på knærne igjen, hadde god kontroll og syntes trykkinga var den flotteste og minst smertefulle delen av hele fødselen. Tok vel 25 minutter totalt tror jeg. Ble kommandert litt mot slutten, blødde noe mer enn normalt. Babyen kom ut med hånden på panna og jeg fikk en dyp rift innvendig og noe småtteri utvendig. Etter at de hadde sydd, ryddet opp og jeg hadde fått prøve å amme ble vi overlatt til oss selv.

Sulten!

Tror det var vi som ba om mat, men kanskje noen endelig fant på å tilby? Klokka var veldig ca 16-17, kanskje mer, og vi hadde ikke spist noe særlig siden kvelden før. Jeg klarte ikke å slappe av, var redd for å sovne siden jeg visste at vi skulle over på hotellet seinere. Hvis jeg var frisk nok da, hadde mistet endel blod og var ganske skjelven, kanskje jeg måtte på barsel og mannen hjem? Registrerte såvidt at babyen sov fredelig i senga si, det var en baby der og det var visst min, det var alt. Ingen umiddelbar morskjærlighet der gitt, men det tok seg heldigvis fort opp, etter noen timer føltes alt bedre.

Seint på kvelden ble vi geleidet over på barselhotellet, dessverre etter at siste måltid var servert i spisesalen, og vi orket ikke sette igang mer styr for å få tak i noe å spise selv om det romlet godt i magen. Husker fint lite fra disse dagene, bortsett fra at uten mannen der hadde jeg vært mye sulten! Det var vanskelig å komme seg i spisesalen til riktig tid, og ikke det minste fristende å sitte blant fremmede så kort tid etter fødselen, jeg var skjelven, svimmel og gikk med svære bind. Terskelen for å be de ansatte om hjelp var altfor høy. Vi brukte aldri det telefonnummeret vi hadde fått beskjed om å ringe hvis vi trengte hjelp, hadde jo ikke noe spesielt vi trengte hjelp til, men det hadde vært hyggelig å bare prate litt om hvordan vi hadde det. Husker at vi gikk gjennom fødselen i gruppe med fem par og en jordmor. Hadde helt sikkert vært bedre om vi kunne gått gjennom fødselen sammen med hun som hadde tatt imot babyen, og uten alle de andre parene der.

Blodprøver og kjeft

Babyen min var ganske rød i huden, og de mistenkte gulsot og tok blodprøve. Vi fikk kjeft av vedkommende som tok prøven fordi vi hadde tatt av navnebåndet (det falt av gang på gang, vi hadde prøvd å sette det på flere ganger) og fordi babyens hæl var så kald, "dere får jo beskjed om disse blodprøvene og da må dere jo...". Ja vel, men hvordan skal nybakte førstegangsforeldre uten medisinsk bakgrunn vite at prøven taes i hælen og at det er lettere hvis hælen er varm? Babyen vrælte av smerte mens den ansatte stakk igjen og igjen, jeg ble svimmel og måtte sette meg ned, og mannen ble kommandert avgårde for å finne navnebåndet som hadde falt av ungen og lå i babysenga, som vi ikke hadde fått med oss fordi alt gikk så fort da vi ble hentet til blodprøven.

Føllingstesten skulle taes hjemreisedagen kl 9 fikk vi beskjed om, og satte vekkeklokka på litt før. Jeg ammet hele natta, ungen var sulten og melkeproduksjonen var ikke kommet skikkelig igang. En gang mellom 7 og 8 fikk jeg endelig sove. Klokka 8 rev en eller annen opp døra mens de banket på og ropte at nå måtte vi forte oss, nå skulle de ta blodprøve av barnet...

Godt å komme hjem

Det var så godt å komme hjem til senga mi, endelig kunne jeg få sove når babyen sov og nyte det lille vidunderet, fødselsopplevelsen gjorde jeg mitt beste for å glemme. Laget meg bare en kortversjon (omfattende nok til at tilhørere grøsset medfølende) det var mulig å snakke om uten å bryte sammen.

Spørsmål

Spørsmål som har dukket opp i seinere tid, etter reaksjoner jeg fikk fra jordmødre jeg traff i mitt andre svangerskap :

Hvorfor tok de vannet og satte drypp med førstemann, og hvorfor måtte jeg ligge med CTG i mange timer? Var det medisinske grunner til dette, eller handlet det om å sette fortgang i fødselen og bruke overvåkningsutstyret fordi de ikke hadde nok personale i forhold til antall fødende?

Føderiket i 2007

I neste svangerskap var jeg adskillig mer bevisst på hva jeg ville, og ikke minst ikke ville. Svangerskapskontrollene ble vekselvis hos fastlegen og jordmor på helsestasjonen (samme som jeg byttet til i første svangerskap, fint med kjente fjes), dette fungerte bra. Ny fødsel på Ullevål fristet ikke i det hele tatt, så på første svangerskapskontroll ba jeg legen søke plass for meg på Bærum sykehus. Bekreftelse på plass kom i løpet av få dager, sammen med time til ultralyd og noe informasjon om sykehuset. Følte meg umiddelbart velkommen og ivaretatt. Ultralydundersøkelse og journalskriving var rolige og fine opplevelser, men de dårlige minnene fra første fødsel ble etterhvert plagsomme og jeg gruet meg til fødselen og ikke minst til flersengsrom på barsel. Man kan si mye om Ullevål hotell, men enerom og eget bad etter fødsel er deilig! Familierom er ikke så greit når man har barn fra før, ille nok at mamma forsvinner i flere dager om ikke pappa skal gjøre det også. Det beste ville være å dra hjem noen timer etter fødsel, men vi bodde for langt fra sykehuset til å kunne få oppfølging hjemme, og det ville bli mye kjøring for en liten nyfødt om vi først skulle hjem og så tilbake etter etpar dager for legeundersøkelse og føllingstest.

Rakk Føderiket

Seint i svangerskapet leste jeg om et nytt fødested som skulle åpne i Oslo sentrum noen uker før min termin, og etter å ha lest mer på Føderikets hjemmeside følte jeg at dette kunne være noe for meg. Kort vei, jordmor for meg selv under hele fødselen og oppfølging hjemme etterpå hørtes ut som ren luksus. Kontaktet dem og fikk time til en samtale. Jordmora viste seg å være svært lett å snakke med, og hun hadde god tid, jeg tror vi brukte nærmere en time på den første kontrollen. Her gikk vi gjennom første fødsel i detalj med utgangspunkt i partogrammet og hva jeg husket, og det var ikke alltid samsvar, noe var verre og noe ikke så ille som jeg husket det. Før fødselen rakk jeg en kontroll til med samme jordmor, samt en kveldssamling hvor gravide, partnere og jordmødre kunne bli litt kjent med hverandre, utveksle erfaringer og informere om Føderikets konsept. De opererte bl.a. med hjemmevakter, og ba oss ringe så snart vi hadde mistanke om at det var fødsel på gang slik at jordmor hadde god tid til å komme seg til fødestua. Jordmor 1 skulle følge oss pr telefon i åpningstida og møte oss på Føderiket når fødselen var skikkelig i gang, og en jordmor til skulle være tilstede under selve fødselen. Jordmor 1 ville følge opp etter fødselen med hjemmebesøk og bli med oss til Rikshospitalet for å få undersøkt barnet.

Fødselen startet rolig med ubehagelige kynnere noen timer natt til onsdag. Onsdag formiddag hadde jeg svangerskapskontroll på Føderiket, etter kontrollen sov jeg noen timer, og utover kvelden kom smertefrie kynnere tett som hagl med en og annen vond innimellom. Med opptil førti minutter mellom ikke spesielt vonde rier hadde jeg liten tro på at fødselen var nært forestående, men ringte nå likevel vakttelefonen for å si at det kanskje var noe på gang. Nå viste det seg at jeg hadde litt ekstra flaks, vakthavende jordmor var den samme som jeg hadde vært til kontroll hos og snakket så mye med, hun visste dermed det meste om hva jeg var redd for og hva slags ønsker jeg hadde. Ønskebrevet jeg hadde skrevet lå forøvrig godt gjemt på datamaskinen min siden printeren streiket.

God stemning

Jordmor foreslo varm dusj som smertelindring hjemme, og det var så effektivt at vi lurte på om vi bare skulle legge oss (skulle gjerne ha brukt varm dusj som smertelindring ved første fødsel gitt), men da jeg skrudde av vannet og kjente styrken på riene igjen skjønte vi at her var det best å komme seg avgårde. Barnevakten kom raskt og la seg til på rommet til eldstemann, og jordmor hadde vært borti andregangsfødende før og dratt rett til fødestua da jeg ringte. I bilen kom riene med 2-3 minutters mellomrom og jeg var sjeleglad for at vi hadde kort vei og visste akkurat hvor vi skulle. Kom inn med 6 cm åpning og møtte god stemning med levende lys, dempet musikk og belysning, og ei jordmor som bare skulle ta seg av meg og ingen andre fødende. Babyens hjerteslag ble sjekket raskt og vennlig med jordmorstetoskop, alt sto bra til.

Jordmor og mannen trodde de hadde god tid og laget seg kaffe mens jeg fikk noen minutter for meg selv. Vi tappet vann i det flotte badekaret på fødestua mens jeg pustet meg gjennom den ene heftige ria etter den andre og gledet meg til å få litt lindring i det varme vannet. Alt i alt var det bare en eneste rie som var uutholdelig vond, den kom litt brått på idet jeg skulle gå opp i badekaret, og jeg rakk ikke å slappe av i magemusklene. Klarte med store anstrengelser å komme meg oppi badekaret, fikk trykketrang på første ria og måtte opp igjen. Over på fødesenga som jordmor klargjorde i full fart, fikk signalisert at knestående lent over saccosekk kunne være ganske greit akkurat nå (fødestilling hadde vi ikke snakket så mye om på forhånd, bortsett fra "du kan føde i hvilken stilling du vil, vi skal klare å ta imot babyen uansett"), peste meg gjennom et par pressrier før alt var klart. Alt var rolig og jeg kunne slappe helt av og gjøre som jeg følte for. Trykket bare litt på hver rie, det gjorde mer vondt enn jeg husket fra første fødsel, men babyen kom ut på 5-6 pressrier, frisk og fin og passe stor. Jordmor 2 rakk såvidt fram, jeg tror hun kom inn på siste ria. Det tok ca 40 minutter fra vi ankom Føderiket og til babyen var ute, kl 1 natt til torsdag.

Fri tilgang til mat

Mannen ordnet litt mat til meg mens jordmødrene ryddet opp, så koste vi oss med babyen mens jordmødrene drakk jordmorkaffe på kjøkkenet. I motsetning til etter første fødsel hadde vi fri tilgang til mat. Te, kaffe og knekkebrød i skapet, langtidsholdbart pålegg og juice i kjøleskapet. Mer avansert trenger det ikke være. Jeg sov noen få timer før jeg tuslet ut på kjøkkenet. Var rastløs og sulten og fikk ikke sove, men på kjøkkenet var det godt å sitte. Babyen sov sammen med pappaen i dobbeltsenga på fødestua, jordmor sov i den andre fødestua. Alt var stille, tror bare det var oss fire i hele bygget? Kontrasten til Ullevål kunne ikke vært større.

Før vi dro hjem nøt vi en nydelig frokost med varme rundstykker, pratet litt om fødselen og avtalte tid for hjemmebesøk og barnelegeundersøkelse på Riksen. Snart-3-åringen hadde knapt registrert at vi var borte, og kom hjem fra barnehagen noen få timer etter at vi kom hjem med babyen. Deilig å slippe stressende barselopphold, og veldig hyggelig å se jordmor igjen da det ble tid for hjemmebesøk. Hun hadde god tid og kom også med noen praktiske tips i forhold til eldstemann.

Godt på Riksen

Undersøkelsen på Riksen tok litt tid pga mye venting før de forskjellige undersøkelsene, men det var vi forberedt på. I god tid før blodprøven skulle tas fikk vi en gummihanske med varmt vann slik at vi kunne varme opp babyens hæl, her var det ingen som forventet at foreldre skulle vite slikt selv. Det ville vært enklere og mer behagelig for oss (meg) om de kunne gitt oss en time litt utpå dagen og ordnet alt på en gang istedenfor å be oss stille kl 8 og ta oss innimellom alle som lå på barsel, men med “vår” jordmor som loset oss gjennom ble ikke ventetida noe stort problem. Fint å kunne snakke enda mer om fødselen vi hadde delt. Babyen var like “solbrent” som førstemann, kanskje mer gul og mindre rød, men spiste godt og det var ikke nødvendig med videre undersøkelser. Godt at de tok en helhetsvurdering slik at babyen slapp flere stikk enn nødvendig.

Kos ikke kaos

I tida etter fødselen har vi mailet litt med jordmor og vært på samling på Føderiket med jordmødre, foreldre og babyer, og selvfølgelig skrytt av Føderiket til alle som gidder å høre på. Jeg er veldig glad for å være en av de første som fikk føde på dette fantastiske stedet med slike engasjerte og trygge jordmødre. Her er det fødekos, ikke fødekaos. Det skal bli spennende å se hva de får til i årene framover. Tusen takk for en flott fødselsopplevelse!

For alle tjenestene gjelder følgende betingelser. Prisen varierer, ta kontakt for et tilbud!
Telefon: 91 84 36 40, e-post: havard@altern.no.