Gresskar

Notat om Halloween

Gresskar
Kunstner: Helge Bendiksen. Foto: Monica Bendiksen.

Notatet er et skrevet høsten 2014 og gjort tilgjengelig for foreldrene i desember. FAU er opptatt av å finne gode løsninger for neste feiring og notatet er åpent for tilbakemeldinger fra andre foreldre ved skolen fram til neste høst.

Mål

FAU ønsker å komme fram til en ordning som sikrer at alle barna ved skolen som skal feire Halloween får en positiv opplevelse.

Bakgrunn

FAU og skolen ønsker at barn i minst mulig grad skal føle seg utenfor det sosiale fellesskapet. Skolen arbeider mye for å få til et best mulig sosialt miljø, slik at barna har det godt på skolen og kan konsentrere seg om å lære. Klassemiljøet har stor innvirkning på det faglige, et dårlig miljø gir dårlig grunnlag for læring.

Gjennom samtaler og en rekke aktiviteter i klasserommene og friminuttene får barna trening i empati, det å ta vare på hverandre og å være en god venn, jf. PALS. Foreldrene blir oppfordret til å følge opp dette arbeidet på fritiden, f.eks. ved å være gode forbilder for hvordan man omtaler andre, ved å inkludere andre barn osv.

Det har i mange år vært en «regel» for bursdagsfeiringer: Invitér alle av ett eller begge kjønn i klassen hvis dere skal ha stor bursdagsfest, slik at ingen barn føler seg ekskludert og utenfor. Etter Halloweenfeiringene i 2012 og 2013 har skolen og FAU sett behov for lignende kjøreregler for Halloween, da flere barn opplevde at alle andre i klassen enn dem selv hadde noen å feire med, mens andre opplevde å invitere til fest, men ingen kom.

Etter feiringen høsten 2014 fikk rektor og FAU tilbakemeldinger fra foreldre som var takknemlige for at barnet slapp samme vonde opplevelse som tidligere år. Vi har også fått tilbakemeldinger fra foreldre med andre erfaringer. FAU ønsker at alle foreldre skal kjenne bakgrunnen for FAUs «innblanding» i feiringen samt at de skal få komme med tilbakemeldinger på våre forslag.

Barna snakker om hva de gleder seg til før en feiring og hva de gjorde etter en feiring. Fritida trekkes inn i skolehverdagen og det går utover læringsmiljøet når noen barn ikke får være en del av praten – forberedelsene og husker-du-samtalene. Noen barn reagerer med å ikke ville gå på skolen, noen trekker seg unna, noen blir utagerende. For barn som føler på annerledeshet og utenforskap i hverdagen blir slike «høytider» ekstra vanskelige, opplevelsen av å ikke høre til blir malt med store bokstaver.

Se også artikkel i Aftenposten om temaet: http://www.aftenposten.no/familie-og-oppvekst/–Foreldre_-rydd-en-ekstra-plass-rundt-halloween-bordet-7766090.html

Mulige ordninger

Halloween, bursdager o.l. feiringer skal være tema på høstens foreldremøte. Det er opp til hvert trinn/klasse å komme fram til løsninger som passer for dem ang. Halloween, se fire forslag under.

Det er ikke alle som har råd eller plass til stor feiring, eller man har en tradisjon med å be kun noen få. Det er OK, men vi ber dem som inviterer om å melde fra til foreldrekontaktene, slik at disse kan koordinere.

Forslag til løsninger:

  • I klasser/trinn der det ikke har vært tradisjon for feiring og ingen har planer om å arrangere fest, kan man f.eks. bare avtale å møtes ute i de ulike nabolagene et gitt klokkeslett, slik at det blir lett for nykommere o.a. å hive seg med.
  • De som planlegger å ha en mindre feiring med bare noen få fra klassen sier fra til foreldrekontaktene, og foreldrekontaktene koordinerer. Hvis det f.eks. er tre på trinnet som inviterer jenter til feiringer, sjekk hvilke jenter de vil invitere. Hvis det er noen som ikke er invitert i en eneste av feiringene, be om at disse blir inkludert.
  • Har man plass og lyst kan man gjerne invitere f.eks. alle jentene i klassen hjem til seg.
  • Man kan også ha stor felles feiring for trinnet/klassen i f.eks. bursdagsrommet på skolen, om mange nok foreldre er villige til å arrangere. Flere trinn har tradisjon for én stor felles fest i løpet av året og denne kan jo gjerne legges til Halloween. Barna har som regel en forventing om å gå knask-knep i løpet av kvelden, så dette bør nok være en post på kveldens program eller foreldrene følger barna på knask-knep før eller etter festen.

Det er noen familier som ikke ønsker å feire Halloween eller som har egne tradisjoner. Det er selvsagt helt ok, man ikke møte på evt. fellesfeiringer. Det viktige er at alle barna sikres et tilbud om deltakelse. Hvis man ikke ønsker å være med oppfordrer vi foreldrene til å takke nei i god tid, slik at ingen opplever å invitere til en fest ingen dukker opp på.

FAUs ansvar

FAU skal sikre at saken blir tatt opp på høstens foreldremøter, gjerne i sammenheng med temaet bursdagsfeiringer. FAU skal 2-3 uker før Halloween sende påminnelse til foreldrekontaktene om at de evt. må koordinere små feiringer.

FAU kan ikke pålegge foreldrene å feire bursdager, Halloween e.l. på en bestemt måte, men vi vil påpeke at det er vondt for et barn å være/føle seg utenfor og at læringsmiljøet på skolen blir dårlig når noen ikke blir inkludert på fritiden. Vi oppfordrer derfor innstendig alle foreldre om å ivareta også klassekameratene og å slutte opp om skolens arbeid for et best mulig miljø.

KFUK-Ms globalaksjon 2014-15

Her står gutta mine på rekke, klare til å holde foredrag. Foto: Rolf
Her står gutta mine på rekke, klare til å holde foredrag. Foto: Rolf
Globalaksjonen er en årlig solidaritetsaksjon der barn og ungdom i Norge samler inn penger til KFUK og KFUM i andre land, for å hjelpe unge mennesker til å kjempe seg ut av fattigdom.

For at stifinnerne og familiene deres skulle få kunnskap om hva vi samler inn penger til laga jeg et foredrag og viste fram Globalaksjonsfilmene. Foredraget handler om likheter og forskjeller mellom Norge og Tanzania.

Organiser og bruk bildene dine

Phantom of the opera

Uansett om du bare knipser litt med mobilen eller har et kraftig speilreflekskamera regner jeg med at du ikke fotograferer kun for å fylle opp bildebrikken. Du vil vel bruke bildene du har tatt til noe, dele dem med andre, ta vare på dem som gode minner for framtida?

Da er det lurt å bygge seg et godt bildearkiv, først som sist. Skal du bruke bilder i jobbsammenheng kan et godt arkiv spare deg både tid og penger.

Lagrer du informasjon om fotograf, fotoobjekt, sted, situasjon etc i bildefila sikrer du at framtidige bildetekster viser korrekt informasjon om bildet og opphavsrettighetene. Følger du oppskriften min her vil faktisk bildetekstene komme automatisk under bildet på steder som Facebook, Flickr og InDesign.

Og ikke minst: Det vil gjøre det lettere for deg og andre å finne igjen blinkskuddet ditt, mange år etter at du tok det.

På de neste sidene går jeg gjennom prosessen steg for steg, fra hvordan du bør overføre bildene fra kamera/mobil til pc og hva bildene bør hete, via å legge inn informasjon (metadata) i bildefilene, til hvordan du bruker metadataene i etterkant.

Jeg henviser til Adobe Bridge i min forklaring, men du kan gjøre det samme i Lightroom o.l. program.

Det første du må finne ut er: Hvor skal bildene lagres? Sjøl har jeg valgt å sortere mine private bilder i månedsmapper, mens jobb- og speiderbilder er delt inn kategorisk.

  • 2013
    • 2013-01 (jan)
    • 2013-02 (feb)
  • 2014
    • 2013-01 (jan)
    • 2013-02 (feb)
  • speiderbilder
    • klatring-2013
    • knuter-2013
    • knuter-2014
    • leir-2013

Du skjønner systemet, ikke sant? Du velger sjøl hvordan du vil organisere dine bilder, men for din egen skyld: gjør et valg, lag et system! Ikke legg bildene på et nytt sted for hver gang du overfører, da finner du aldri igjen blinkskuddet du så gjerne skulle vist fram på nytt 😉

Du bør også vurdere hvor sikkerhetskopien av bildene dine skal ligge. Hvis harddisken går fløyten holder det å ha en sikkerhetskopi på en ekstern disk eller en hjemmeserver. Hvis hjemmet ditt brenner kommer du til å ønske at du hadde lagret bildene i en skytjeneste eller en annen form for ekstern server.

thats_130525_0433Hvorvidt du kan endre navn på bildene idet du overfører eller du kan må vente til etterpå avhenger av hvilket program du bruker til overføring. Sjøl bruker jeg Adobe Bridge og der pleier jeg velge å navngi bildene etter hendelse + dato + sekvensnummer, slik at f.eks. dette bildet heter thats_130525_0433.jpg fordi det ble tatt på forestillingen That’s dancing 25. mai 2013.

Om du ikke kan endre navnet på bildene ved overføring anbefales jeg deg å gjøre det tvert overføringa er ferdig. Hvis ikke risikerer du å få hundrevis av bilder som heter det samme, og navnet sier deg ingenting, slik som DSC_0123.jpg.

Metadata er informasjon som ligger lagra i bildefiler. Noe blir lagra automatisk slik som informasjon om type kamera og objektiv, hvorvidt du brukte blitz, når bildet ble tatt osv. Andre ting bør du legge inn sjøl, under IPTC. Se eksempel på Flickr.

IPTC står for International Press Telecommunications Council og IPTC-metadata brukes av fotografer og pressebyråer i hele verden. Informasjonen du legger inn der gjør det lett for deg sjøl og andre å bruke bildene dine korrekt.

Noen av metadataene kan du legge inn ved overføring, alle kan du redigere i etterkant. Du kan også legge inn samme metadata på flere bilder samtidig, f.eks. hvis de er tatt ved samme anledning.

 Rettigheter til bildet

Skal du dele bildet med andre bør du bestemme deg for om du ønsker å la andre fritt bruke ditt fotografi, eller om du vil sitte på opphavsrettighetene. Hvis du vil ha rettighetene kan du angi det med © navnet ditt og årstallet.

Telemark fylkeskommune har laget en fin oversikt over opphavsrettigheter og Creative Commons. Klikk på bildet for å se guiden (pdf).
Telemark fylkeskommune har laget en fin oversikt over opphavsrettigheter og Creative Commons. Klikk på bildet for å se guiden (pdf).

Hvis noen andre enn fotografen har rettighetene til bildet, f.eks. arbeidsgiveren, må du skrive inn det.

Hvem har tatt bildet

Bilde av utforsker
Du kan sjekke hvem som har tatt et bilde eller legge inn ditt eget navn i Windows utforsker.

Du bør angi hvem som har tatt et bilde, særlig hvis du bruker bildene i jobbsammenheng. Da er du sikker på at om bildet brukes om to år blir bylinen på bildet korrekt.

Hvis fotografens navn er lagret i et bilde trenger man ikke avanserte programmer for å se dette:  Høyreklikk bildet i Windows utforsker og velge Properties/Egenskaper, og deretter velge fanen Details/detaljer.

Bruker du Adobe Bridge ved overføringen legger du inn fotografens navn på alle bildene samtidig. Du kan også lage en mal som legger inn fotografens navn og en masse andre data ved overføringen.  Se forklaringen Creating Metadata Templates

Tittel og beskrivelse på bildet

Adobe Bridge og Lightroom har tre-fire felt som er ganske forvirrende:

norsk Bridge engelsk Bridge Lightroom forklaring
Oppretter stilling Creator Job Title Job Title Fotografens tittel
Tittel Headline Headline Overskriften/tittelen på bildet
Beskrivelse Description Caption Beskrivelse av bildet, blir ofte brukt som bildetekst.
Tittel Title Title Navnet på bildet

Lag en overskrift til bildet, slik som Phantom of the opera i Headline. Legg så inn en beskrivelse av bildet som kan fungere som bildetekst. Jeg lar som regel Title stå tom, men du kan sette den til det samme som Headline, sjøl om Title egentlig skal være en et kort navn. Les en forklaring på dette forumet.

Flickr, Facebook osv. bruker feltene litt om hverandre, derfor kan det lureste være å la Headline og Title være likt.

IPTC core viser alle de viktigste IPTC-feltene. Du kan velge hvilke felter som synes her under Rediger > Innstillinger > Metadata (ctrl+k). Kjekt å fjerne de feltene du aldri bruker.
IPTC core viser alle de viktigste IPTC-feltene. Du kan velge hvilke felter som synes her under Rediger > Innstillinger > Metadata (ctrl+k). Kjekt å fjerne de feltene du aldri bruker.

Flere IPTC-felter

De andre feltene er ganske sjølforklarende. Fyll ut det som virker fornuftig for deg å ta med, tenk f.eks. hvilken informasjon som kan være nyttig om du skal bruke bildet om to år.

Flere detaljer om bildene

For deg er det kanskje viktig å kjapt kunne finne igjen alle bilder du har tatt av en person eller et sted. Da er det lurt å legge inn mer enn bare tittel og beskrivelse. Detaljene skal normalt ligge i IPTC extension-panelet i Bridge, men en bug gjør at det ikke ligger der hos meg.

Hvis den ikke ligger der hos deg heller: Høyreklikk på bildet og vel Filinfo/File info. Velg IPTC extension-fanen og fyll inn det som er viktig for deg.

Nøkkelord, keywords, stikkord, tags

Akkurat som et blogginnlegg er ‘tagget’ med stikkord slik at leseren kjapt kan finne andre innlegg om samme tema bør du legge inn nøkkelord på et bilde. I Bridge er det best å gå til fanen Nøkkelord.

Hvis du hver november pleier å lage kalender av dine søte små til besteforeldre o.a. er det lurt om du gir de beste kandidatene nøkkelordet ‘kalender’ hver gang du overfører bilder gjennom hele året. Når november kommer er det bare å søke etter ‘kalender’, og halve jobben er allerede gjort 🙂

Du kan bygge opp et hierarki med nøkkelord direkte i Bridge, eller du kan importere dem, se lenke over. Da jeg la inn nøkkelord på mitt eksempelbilde over importerte jeg dem fra en liste i Excel. Bildet er fra en forestillingshelg, der det var 4 unike forestillinger. Bildene skulle tagges med forestilling, dansestil, hvilken musikal dansen var hentet fra, pedagogens navn osv.  Denne taggingen gjør at når du ser på bildet i Flickr eller jeg ser på bildet lokalt hos meg kan vi kjapt finne bilder med samme tagg.

Nøkkelord
Her ser du hvordan nøkkelordhierarkiet ser ut i Bridge.

Gi bildene karakter/stjerne

Når du ser gjennom bildene er det lurt å gi bildene karakter (stjerne) ut fra kvaliteten. Marker ett eller flere bilder. Sett karakter med tallene på tastaturet. Du kan f.eks. bruke denne skalaen:

  1. skal kanskje bruke
  2. skal nesten sikkert bruke, må se an bearbeiding i Lightroom eller Photoshop
  3. skal definitivt bruke

I samme prosess kan du gjerne slette de bildene som er for dårlige til å brukes.

Vitsen med å bruke tid på metadataene er jo for at du raskt skal finne igjen bildene når du trenger dem, og bruke informasjonen som ligger i IPTC når du arbeider videre med bildene.

Søke og filtrere

I Bridges søkefunksjon kan du søke både i bildets filnavn, dokumenttittel (title), beskrivelse, nøkkelord, m.m. For å søke på bildets navn/overskrift (headline) må du velge Alle metadata.

Du kan også søke etter bilder med en gitt karakter. Du kan søke på alle bildene på hele maskina samtidig eller bare bildene i én enkelt mappe.

Når du er i en mappe kan du filtrere alle bildene i den mappa etter ulike kriterier, inklusiv nøkkelord.

Lage bildetekster m.m. på nett

Alle dataene du har lagt inn kan du hente ut når du bruker bildene. F.eks. vil bilder du deler gjennom nettsteder som Flickr og Facebook publisere noen av metadataene. Flickr er en bildedelingstjeneste og legger ut mer metadata enn Flickr. Du kan se et eksempel på hvordan Facebook bruker overskrift og bildetekst på bilder lagt ut i albumet Stifinnergutta knyter knuter.

På din egen nettside kan du bruke de metadatene du vil, slik jeg har beskrevet i Fotoalbum laget med php

WordPress vil også i noen grad bruke IPTC-dataene.

På trykk: InDesign

Så lenge bildetekstramma er så vidt nær bildet vil bildeteksten automatisk komme inn med de rette innstillingene.
Så lenge bildetekstramma er så vidt nær bildet vil bildeteksten automatisk komme inn med de rette innstillingene.

Jeg er usikker på om noen av fotoboktjenestene støtter metadata, men InDesign støtter det i hvert fall!

Siden jeg jobber som deskjournalist setter jeg pris på bilder som er skikkelig merka. Da kan bildetekst og fotobyline settes inn automatisk. Lagrer du en tom bilderamme og en bildetekstramme med tekstvariabler (metadata) i InDesign-biblioteket ditt vil heretter det å legge på bildetekster i InDesign gå som en lek!

  1. Opprett to tomme rammer som overlapper hverandre. Bilderamma bør ha litt textwrapping.
  2. Definer to avsnittstiler kalt bildetekst og fotobyline. Den siste kan evt. være en tegnstil.
  3. Definer to tekstvariabler: bildetekst og fotobyline.
  4. Sett inn de to tekstvariablene. Formater dem med riktig stil. (For å flytte fotobylinen lengst til høyre på linja, tast shift+tab.)
  5. Lagre de to rammene i biblioteket ditt.
  6. Sett inn et bilde i ramma.
  7. Hvis bildeteksten er lengre enn én linje, endre den til statisk tekst.

3. Definer tekstvariablene

Define txt
For å definere tekstvariablene i InDesign: Gå på Type-menyen, så Text Variables > Define.
fotograf
Definer fotografvariabelen.
description
Definer bildetekstvariablen.

Du kan selvsagt definere andre tekstvariabler også. Tenk gjennom om hva som er nyttig for deg og legg til.


4. og 7. Sett inn tekstvariablene.

Convert
Når en bildetekst er lengre enn én linje må du konvertere den til statisk tekst. 1. Sett inn variabelen. 2. Convert To Text.
Hvis du allerede har satt inn bildeteksten markerer du den, høyreklikker og velger Convert Variable to Text.

Etter at du har konvertert bildetekstvariablen til vanlig tekst kan du gjerne redigere bildeteksten slik at den passer perfekt til den anledningen du bruker bildet.

Det var det! Håper denne bruksanvisningen var nyttig for deg. Kom gjerne med spørsmål og andre tilbakemeldinger!

Skal jeg lage bladet ditt?

Bilde av Haslebladet
Jeg var redaktør og grafisk ansvarlig for Haslebladet i perioden 2003-2005.

Jobber du i en organisasjon som utgir et medlemsblad, en menighet som sender nyhetsbrev til nabolaget eller en bedrift som vil gjøre årsrapporten interessant og lettlest? Jeg hjelper dere gjerne!

Jeg er både interessert i stillinger der jeg bl.a. har ansvar for bladutgivelser, og i å ta oppdrag gjennom eget firma.

Redaktør og/eller deskjournalist

Trenger dere en som både skriver saker, er redaktør og som utformer bladet? Eller trenger dere bare hjelp med det grafiske? Uansett behov kan jeg bidra.

Dette er et av oppslagene jeg tegnet da jeg var deskjournalist i Vårt Land 2010-2012.
Dette er et av oppslagene jeg tegnet da jeg var deskjournalist i Vårt Land 2010-2012.

Jeg har erfaring som redaktør fra Haslebladet og Liv lagas blad, og har arbeidet som deskjournalist med grafisk ansvar i avisa Vårt Land og gjennom eget firma.

Hele prosessen

Hvis dere alt har en redaktør og først og fremst trenger hjelp til det grafiske, kan jeg likevel gjerne bidra med mer – om dere ønsker det.

Selv om jeg først og fremst har jobbet som deskjournalist de siste årene og derfor bare har hatt ansvaret for sluttfasen, liker jeg å være aktiv i hele prosessen. Det kan f.eks. være å komme med ideer til saker, skrive saker selv og å hjelpe redaktøren med hennes eller hans avgjørelser.

Tar initiativ

Da Sikkerhet hadde en sak om hvor viktig det er å teste utstyret før alarmen går, manglet vi bilder. Jeg dro ned på den lokale brannstasjonen der en av konstablene demonstrerte hvordan alle klærne er på riktig plass og riktig innstilt, og at dette sparer tid.
Da Sikkerhet hadde en sak om hvor viktig det er å teste utstyret før alarmen går, manglet vi bilder. Jeg dro ned på den lokale brannstasjonen der en av konstablene demonstrerte hvordan alle klærne er på riktig plass og riktig innstilt, og at dette sparer tid.

Jeg er en person som tar mye initiativ og jeg er ikke redd for å komme med ideer – også de som ikke blir gjennomført 😉

Mangler en sak et bilde er jeg god på å finne bilder eller fotografere selv.

Handler en sak om statistikk lager jeg et diagram som gjør saken lettere å forstå.

Er temaet en kompleks prosess e.l. gir jeg meg ikke før jeg har forstått den og kan «oversette» den for leseren med nyhetsgrafikk.

Språkteft

Godt og lett tilgjengelig språk er viktig for meg. Jeg er god på å luke ut vanlige feil som da/når, og/å, fokusere og i forhold til. Dessuten klarer jeg å fange essens i kompliserte tekster, og omskrive disse slik at de blir lettere å forstå.

Jeg kan anbefale Ingeborgs tjenester på det sterkeste! Hun tar initiativ, er kreativ og aldri vond å be om jeg mangler en notis eller et Bilde av Karoline K. Åbyholmbilde. Jobben som redaktør blir mye enklere når jeg har en så arbeidssom og punktlig desker.

Karoline Kathrine Åbyholm, redaktør for Sikkerhet, NSO

Nytt design?

Skal dere starte et nytt blad eller ønsker dere å redesigne publikasjonen dere har i dag? Jeg tar gjerne ansvar for dette, i tett dialog med dere. Da starter vi gjerne med tre spørsmål:

  • Har dere allerede en grafisk profil som vi skal ta hensyn til? Det kan f.eks. være farger som går igjen i logo og på nettstedet.
  • Hvem er leserne, er det noen spesielle hensyn vi skal ta som gjør bladet godt å lese for dem? Bladet Sikkerhet leses av folk i industriproduksjon og som ikke alltid har optimale leseforhold. Derfor er bladet satt med større skrift og mer luft enn mange tidsskrift som er ment å leses i godstolen eller ved en pult og med godt lys.
  • Hva ønsker dere å formidle, hvilken stemning vil dere at lesere av bladet skal komme i når de åpner det? Skal det være et hyggeblad, et blad som engasjerer til handling, eller et blad som gjør leseren ettertenksom.

Deretter lager jeg noen skisser til vi blir enig om hvordan bladet skal se ut. Om dere ønsker en ny grafisk profil kan jeg designe logo og utvikle et nytt nettsted for dere.

Enkeltoppdrag

I tillegg til faste oppdrag med magasin og tidsskrift tar jeg på meg enkeltoppdrag for bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner. Det kan være publikasjoner som:

  • årsrapport
  • brosjyre
  • plakat
  • løpeseddel
  • programblad for teater, danseforestillinger o.l.
  • sangark til konfirmasjon, bryllup og bursdag (jeg kan også hjelpe til å dikte)

Jeg kan også levere nyhetsgrafikk, diagram, logoer og annonser.

Kontakt meg

Ta gjerne kontakt med meg: Ingeborg Altern, epost kom@altern.no  og tlf 94 13 18 16.

Vil du vite mer om meg, les mer på denne bloggen (f.eks. CV’en min) og på mitt nettsted.

Nytt nettsted? Jeg kan hjelpe deg

Du har lyst på (nye) nettsider, men vet ikke helt hva du vil ha og hvordan du skal gå fram? Et godt forarbeid er både ressursbesparende og sikrer at sluttproduktet blir best mulig. Jeg håper denne teksten hjelper deg i gang med prosessen og at jeg får oppdraget med å sluttføre den 😉

Prosessen er tre-delt:

  1. Bevisstgjøring: Hva er forutsetningene for nettstedet?
  2. Valg av løsning, samt valg av design og funksjoner
  3. Produksjon
    • Utkast, tilbakemelding, nytt utkast
    • Innholdsproduksjon
    • Ferdigstillelse og lansering

Les gjerne innlegget om hva et nettsted er hvis du ikke kan mye om det fra før.