Problemløsning

Vil du kjøpe koden min?

Vanligvis er det jeg som løser andres problemer, men nå trenger jeg hjelp av deg: Hvordan kan jeg tjene penger på problemløsning?

Arbeid jeg gjør for FAU og Askerspeiderne er ubetalt, men jeg tror det er mulig å overføre IKT-løsningene jeg har laget for dem til andre – som kan betale. Det hadde vært fint å sitte igjen med litt penger i kassa – ikke bare fornøyde brukere. 😉

Dyrt og dårlig eller billig og bra?

Bilde av CB
En Chromebook er liten, lett, funksjonell og billig! Foto: GB Public_PR

Oppdatering: Høsten 2016 valgte Asker kommune Chromebook! 🙂
Asker kommune skal snart bestemme hvilken IKT-løsning skolene i kommunen skal bruke. Jeg er redd administrasjonen og politikerne er i ferd med å gjøre et dårlig valg.

Kommunens vedtak

Den 10. mai 2016 vedtok kommunestyret bl.a. at:

“Det utarbeides en strategi for digital læring i Asker skolen. Strategien skal legge frem et forslag til valg av teknologisk plattform for satsningen og hvordan denne gjenbruker nasjonale og regionale satsninger. Saken legges frem tredje kvartal 2016.”

Se gjerne behandlingen i kommunestyret her:

Ny strategi

Jeg håper kommunen de neste månedene gjør et godt arbeid med denne strategien, men jeg frykter at de ansvarlige ikke vil få et godt nok beslutninggrunnlag. Satt på spissen: Kommunen kan velge en billig og bra løsning, men kommer mest sannsynlig til å velge den dyre – som også til dels er dårligere!

Asker kommune har tidligere vedtatt at alle elever på mellomtrinnet (5.-7. klasse) og ungdomsskolen (8.-10. klasse) skal få hver sin datamaskin, at det skal være én maskin per elev. Rådmannen mener det er nødvendig med 1:1 på de øverste trinnene:

  • “Digitale ferdigheter skal være en av fem grunnleggende ferdigheter elevene skal tilegne seg i grunnskolen” (Læreplan for Kunnskapsløftet)
  • “Askerskolen har en lavere standard for pc-tetthet enn mange kommuner vi ofte sammenligner oss med. Erfaringer fra skoler i Asker og andre kommuner viser at god tilgjengelighet på datamaskiner er en sentral faktor for å nå målene om digitale ferdigheter og digital læring for elevene.” (Saksfremlegg, kommunestyret 10.05.2016)
  • Man kan ikke forvente at foreldrene skal kjøpe datamaskiner til barna sine, læremidlene de trenger skal de få på skolen (jf. gratisprinsippet i norsk skole).

Det er flott at kommunen har forstått hvor viktig dette er! Heldigvis ønsker kommunene å gjøre et informert valg og henter inn erfaringer fra flere prosjekter i kommunen:

  • Nesøya: Tre trinn har 1:1 PCer, i drift fra februar 2016.
  • Borgen: 8. trinn har 1:1 PCer, skulle starte skolestart2015, i drift i desember 2015.
  • Hagaløkka: Tre trinn har 1:1 PCer, utprøving fra mars 2016
  • Vardåsen: To trinn har 1:1 Chromebook, i drift fra august 2014
“Utprøvingene på de fire skolene sees i sammenheng med Asker som realfagskommune. Erfaringene vil danne grunnlaget for en IKT-strategi i Asker skolen og en implementeringsplan for økt pc-tetthet”. Saksfremmlegget for kommunestyret side 7.

Det er mye som er likt mellom de mulige løsningene: PC med Office365 og Chromebook med Google Apps for Education. Men på vesentlige punkter skiller de lag både i kostnader og bruk. Jeg mener disse forskjellene ikke kommer godt nok fram i kommunens sakspapirer. Jeg håper at jeg med dette innlegget kan bidra til at kommunens utredning blir grundigere.

Chromebook-prosjektet på Vardåsen

Bilde av CB
Bilde tatt på Vardsåen skole. Elevene arbeidet med Chromebookene sine høsten 2014.

Som forelder ved Vardåsen skolen kjenner jeg best til dette prosjektet og det er også det som har vært i bruk lengst (les rektor Putes tanker om prosjektet). Jeg er skuffa over at Vardåsens erfaringer ikke blir gjennomgått skikkelig i rådmannens saksfremlegg. Siden dette prosjektet er eldst og det som skiller seg fra de andre hadde det vært naturlig å utdype dette prosjektets innhold og alle de involvertes erfaringer.

Så vidt jeg kan se mangler både lærernes og elevenes perspektiv i saksfremlegget. Jeg håper at Asker kommunes administrasjon og politikere anser disse to gruppenes erfaring som relevante

Fremlegget henviser til en spørreundersøkelse for foreldrene, men spørsmålene i denne mener jeg var lite egnet til å få fram vesentlige sider av prosjektet. Dessuten ble undersøkelsen først sendt ut med feil lenke og det kan kanskje forklare den lave svarprosenten.

I månedene framover må de ansvarlige foreta en skikkelig evaluering av Chromebook-prosjektet på Vardåsen. En kombinasjon av kvalitative og kvantitative undersøkelser vil kunne gi et riktig bilde av prosjektet og de involvertes erfaringer.

Både elever, læreres, foreldres og administrasjonens erfaringer må komme fram, og gjerne sees i forhold til erfaringer andre steder og sentrale myndigheters krav m.m. Evalueringen bør finne svar på bl.a.:

  • Hva var målet med prosjektet?
  • Hvilke forventninger hadde deltakerne? Har disse blitt innfridd?
  • Er det noe som burde vært gjort annerledes?
  • Hvilke begrensninger finnes? (Eks. hjelpemidler for dysleksi og støtte for elektroniske tavler.)
  • Hva har fungert? Hvilket utbytte har de ulike gruppene hatt?
  • Hvordan har prosjektet innvirket på oppnåelse av punktene på side 8 i rådmannens saksfremlegg? Har f.eks. foresatte lettere kunne kommunisere med skolen og har de lettere kunnet bidra i barnets digitale læring? Så vidt jeg vet kan ikke foreldre kobles til Microsofts OneNote, slik vi foreldre med barn med Chromebook kan følge opp deres arbeid i Google Drive.
  • Hvilke erfaringer fra Vardåsen kan være nyttige for kommunen? Hvilke er ikke relevante fordi skoleeier/kommunen må gjøre ting på en annen måte enn man kan gjøre i et prosjekt på én skole?

Dyrt eller billig?

Kommunene må vurdere de økonomiske aspektene av de ulike løsningene – både målt i kroner og tid. Det er fem områder jeg mener kommunen må ta med i regnestykket:

  • Innkjøp: Hva koster en enhet?
  • Hyppighet på innkjøp: Hvor ofte må enheten erstattes av en ny, hvor mange år varer den?
  • Oppsett: Hvor mange arbeidstimer må lærer/IKT-ansvarlig/kommunens IT-avdeling bruke på å klargjøre maskinene?
  • Drift: Hvor mange arbeidstimer vil bli brukt av de samme folkene på å drifte maskinene?
  • Tidstyver: Hvor mange minutter går tapt i klasserommet per dag fordi man må vente på at maskinene skal starte, eller fordi det er problemer med dem? F.eks. hvis det er 5 minutter per time og PCen brukes i snitt 3 skoletimer per dag blir det 75 minutter i uka med tapt undervisningstid!
  • Opplæring: Hvor mange timer trenger lærere, elever og foreldre på å lære bruken av maskinene?

På nesten alle disse områdene kommer Chromebook best ut, kanskje med unntak av den siste hvor det er avhengig av hvilke verktøy folk er vant til å bruke, men der erfaringen til Chromebookskolene er at det trengs svært lite opplæring. Erfarne IKT-veiledere forteller at de aldri før har vært med på innføringer av nye IKT-systemer som har gått så smertefritt som overgangen til Google Apps for Education – lærere og elever tar dette raskere enn en tror, og de får mye positivt pågangsmot ved at de opplever at dette alltid virker.

Innkjøp

Selv om Asker er en forholdsvis rik kommune trenger vi vel ikke sløse bort pengene? Foto: KaVass, Flickr

PCene som testes ut på Borgen ungdomsskole, Surface Pro 3, koster over 10.000 kr per maskin (saksfremlegget s. 9). Dette mener rådmannen er i dyreste laget og skriver i saksfremlegget:

“I beregningene under er det tatt høyde for at en maskin på barneskolen kan koste 4.500 kr, mens en maskin på ungdomsskolen kan koste 6.500 kr. “

Jeg er ikke sikker på om prisene er med eller uten mva. Jeg tar utgangspunkt i at dette er priser ekskl. mva.

Jeg mener at det er uheldig at Borgen, Hagaløkka og Nesøya tester ut maskiner det ikke er aktuelt å kjøpe inn til resten av kommunens elever. Hvor nyttig er erfaringene derfra da? Jeg mener de har begrenset verdi. Programmene er de samme, men oppstartstid, batterilevetid og robusthet m.m. vil være ulikt. Dermed kan vi ende opp med en situasjon der folk er fornøyde med piloten, men frustrerte over den billigere PC-utgaven som blir brukt etter piloten.

Det er omtrent 800 elever på hvert av trinnene i Askerskolen. Rådmannen går inn for å kjøpe maskiner i 1:1 på de seks øverste trinnene. I innkjøp vil kostnadene være svært ulike (antar at prisene er ekskl. mva):

  • Surface som på Borgen 10.000 kr *  4 800 elever = 48 millioner
  • Beregning/budsjettering i rådmannens saksfremlegg = 26,4 mill totalt
    • Ungdomsskole-PC som budsjettert 6.500 kr * 2.400 elever = 15,6 mill
    • Barneskole-PC som budsjettert 4.500 kr * 2.400 =  10,8 mill
  • Chromebook som på Vardåsen 3.000 kr * 4.800 elever = 14.4 mill

Altså en differanse på minst 12 millioner for de seks øverste trinnene! Med andre ord kan man kjøpe Chromebook til alle elever i Asker for mindre penger enn lavkostnads-PCer til de seks øverste trinnene.

I saksfremlegget sammenlignes ikke de ulike maskinene. Det er budsjettert med to ulike alternativ der forskjellen er hvor raskt dette skal innføres.

Levetid

Levetiden på hver maskin, altså hvor hyppig de må erstattes, er det for tidlig å si noe om. Det kan bl.a. være avhengig av hvor mye maskinene brukes og hvor pent elevene behandler dem, som igjen kan være styrt av brukeravtalen kommunen har med elevene/foreldrene og holdningsarbeid hjemme og på skolen.

Uhell kan oppstå. På Vardåsen har noen maskiner blitt byttet ut pga uhell som har ført til  ødelagt skjerm e.l..

I saksfremlegget står det: “En bærbar datamaskin har i praksis en levetid på 3-4 år.”

Hvis maskinen følger eleven og ikke skolen kan kanskje en elev ha samme maskin på hele barneskolen. Hvis man tar godt vare på en Chromebook kan den leve til den er 5 år, Googles End of Life-garanti er 5 år. I snitt kan det være lurt å beregne 3 år.

Klargjøring

I tillegg til innkjøpspris kommer differansen på de andre kostnadene: klargjøring og drift. Å gjøre klar en PC for en elev kan ta timer/dager. Programvare må installeres før PCen kan tas i bruk, muligens må PCen være på skolens nett når dette gjøres, dvs. det kan ikke gjøres hjemme. Det samme kan gjelde oppdateringer. Det

Det tok et halvt år å klargjøre Borgens PC’er da 8. trinn skulle få én til én. Det tok én time å klargjøre alle Vardåsens Chromebooker da det første kullet der fikk sine – og elevene gjorde dette selv under veiledning i klasserommet! Dette høres kanskje for godt ut til å være sant, men de ansvarlige i Randabergskolen, Solaskolen og Trondheimskolen kan bekrefte dette.

Som kjent er tid penger. Enten må noen være ansatt for å klargjøre og drifte PCer eller så må lærerne får frigjort tid til å gjøre dette. Dessverre er det en del skoleeiere/ledere som stadig tillegger lærerne ikke-pedagogiske oppgaver og bl.a. er svært “teknologioptimistiske”. De tror at det å drifte PCer og gi brukerstøtte er noe lærerne kan gjøre ved siden av alle andre arbeidsoppgaver. Men drift av PCer tar tid. Klargjøring av PCer tar tid. Og det krever kompetanse.

Jeg mener det blir helt feil å legge opp til en løsning der man tror at alt skal gå så lett og greit med nye PCer “rett-ut-av-boksen”. Velger kommunen PCer må kommunen også budsjettere med den arbeidstiden det tar å klargjøre og drifte maskinene. Bl.a. av denne grunn velger kommuner som har testet begge løsningene å gå for Chromebook.

Drift

Vardåsen har knapt hatt driftsutgifter på sine Chromebooker, det dreier seg i høyden om noen minutter i uka på 110 maskiner. Det lille som er knyttet til drift handler om å dele ut maskinene, evt. håndtere utlånsmaskiner.

Drift av PCer
Da jeg hadde ansvar for PCene på en ungdomsskole måtte jeg ta netter og helger til hjelp for å få løst alle problemene med PCene før eksamen og andre nasjonale tester.

Da jeg arbeidet som IKT-veileder ved en ungdomsskole i en annen kommune brukte jeg mesteparten av min halve stilling på å drifte de 400 elevmaskinene. (Erfaringen er ikke direkte overførbar pga andre type maskiner, annen type avtale med elevene og annen IT-støtte i kommunen, men gir likevel en pekepinn.)

Det er viktig at strategien kommunen skal skrive tar med beregninger av hvor mye tid lærere og andre ved pilotskolene har brukt på klargjøring og drift. Det er ikke uvanlige at lærere og elever opplever at PCene “spiser tid”, mens dette er en ukjent problemstilling med Chromebookene på Vardåsen.

En av grunnene til at PCer ofte medfører driftsutgifter er behovet for oppgraderinger. En annen er virus- og ormfare. En tredje er at når sluttbruker får adminrettigheter på en PC pleier mange (vitende eller uvitende) å installere mindre heldig programvare som ødelegger maskinen eller forringer den slik at IKT-ansvarlig må rydde opp/reparere/resette maskinen. Ingen av disse problemene har man med Chromebook, der i prinsippet alt arbeidet gjøres i nettleseren og ikke i lokale programmer.

Tidstyver

Bilde av klokke
Det er misbruk av elevenes og lærernes tid å gå for en løsning som stjeler tid fra undervisning og annet pedagogisk arbeid.

En Chromebook starter og er klar når eleven åpner den og batterilevetiden er på 8-10 timer, altså holder den fint en hel skoledag. En Surface med Windows 10 ser ut til å starte raskt, men de tar noen minutter før alle programmene er klare til å kjøres. En billigere PC bruker gjerne lengre tid på å starte. Batterilevetiden på gode bærbare PCer er gjerne på 6-7 timer ved surfing, mens billigere PCer har gjerne kortere levetid og de dyre som Surface Pro 3 har mer.

Fordi Chromebooken starter så raskt gir det lærerne god fleksibilitet til å legge inn korte økter med Chrome-arbeid. Lærerne tør å stole på at teknologien virker, mens mange erfarer at det oppstår problemer med Windows.

En annen tidstyv er ulike problemer som kan oppstå og som elev/lærer/IKT-ansvarlig må prøve å løse, og hva som skjer om en elev glemmer maskina hjemme eller maskina er på reparasjon. En elev kan logge seg inn på en hvilken som helst Chromebook og vil oppleve den som helt lik som sin vanlige, dvs. ingen forsinkelse. På en PC må profilen settes opp ved første gangs innlogging og det vil ta tid å få tilgang på dokumenter etc. fra den gamle PCen, ofte en eller flere timer.

Opplæring

PC med Office 365

De fleste lærere er vant med å jobbe med Microsoft Office. Imidlertid svarer henholdvis over 20% (Word), 35% (Excel) og 55 % (PowerPoint) i en undersøkelse at de har for lav kompetanse på disse programmene. Så det er nok mange som ikke utnytter programmenes muligheter og kunne ha glede av bedre opplæring.

Undersøkelsen spør ikke om kompetanse på OneNote, dét programmet som er hovedargumentet for å velge PC og Microsoft Office framfor Chromebook. Jeg vil anta at de færreste av Askerlærerne vet hvordan OneNote kan brukes i undervisningen og skolearbeidet ellers. Dessuten vil lærerne trenge noe opplæring i å bruke skytjenesten Office365.

I saksfremlegget tar kommunen høyde for dette:

“Rådmannen vurderer det som viktig for implementeringen av digitaliseringsprosjektet at lærerne har en grunnleggende kompetanse når elevene får tilgang til maskinene. For å sikre dette, engasjeres et eksternt kompetansemiljø slik at alle lærere i Asker skolen deltar på to halv dagers innføringskurs.

Utover dette vil opplæringen skje i nettverk mellom skoler og på den enkelte skole med bruk av tilgjengelige nettressurser. En halvdagssamling for lærere på en skole vil koste om lag kr. 10.000. Noe av dette kan gjøres i fellesskap av skoler, særlig gjelder dette mindre skoler. En ramme på 3,6 mill. vil gi mulighet for noe tilpasning og fleksibilitet slik at det vil dekke skolenes ulike behov.”

Umiddelbart tenker jeg at eksterne kurs har begrenset verdi, i hvert fall hvis ikke kursholderen selv har arbeidet i skolen. Skal lærerne lære å utnytte de digitale verktøyene må de være i daglig bruk. Å lære en masse lurt som man ikke raskt klarer å sette ut i praksis vil ikke være nyttig. Etter noen dager/uker forsøker man å bruke det man har lært, men støter på problemer.

Derfor kan det være bedre å (også) investere i at noen blir superbrukere; personer som kan være problemløsere og veiledere for sine kolleger i hverdagen og at de får avsatt noe tid til denne rollen.

Det er dessuten vesentlig at lærerne opplever de nye verktøyene som nyttige og at de har lyst til å ta dem i bruk og lære å bruke dem. Andre lærere som er fornøyde er de beste ambassadørene og enkelt brukergrensesnitt vil gjøre terskelen lav for å komme i gang. Opplæringen må derfor handle mer om hvorfor verktøyene er nyttig og hvordan de kan brukes pedagogisk, enn rent teknisk bruk ala “klikk først der, så der og skriv så…”

Chromebook med Google for education

G-docs-meny
Google Docs meny
W2016-meny
Words knapper og meny

Googles kontorprogramvare ligner mye på eldre utgaver av Word, Excel og PowerPoint (dvs. ikke knapperad som i moderne Microsoft Office, bare menyer). Programmene er intuitive og forbedres kontinuerlig, men hvor mye opplæring brukerne trenger vil bl.a. bero på om de allerede bruker Google-tjenester privat og i andre sammenhenger. Lærerne på Vardåsen rapporterer at elevene forstår programmene raskt.

Flere og flere arbeidsgivere, frivillige organisasjoner o.l. tar i bruk Googles tjenester og mange privatpersoner oppdager nytteverdien i dem, så stadig flere lærere og foreldre bruker disse utenom skolen. Lærere som samarbeider vil ha stor nytte av å kunne samskrive i f.eks. ukeplaner. I Vardåsen FAU bruker vi Google Drive og les gjerne om hvordan og hvorfor i disse blogginnleggene mine: Google drive gjør FAU-arbeidet lettere og System for møtereferat.

På Vardåsen er erfaringen at det holder med et par timer opplæring av lærere og elever og foresatte.

Da lærerne som arbeider med prosjektet nå er entusiaster bør man nok beregne noe mer tid til opplæring for hele lærerstaben. Det er viktig å skape entusiasme for digitale verktøy, så personalet er motivert.

Dårlig eller bra?

Det blir ikke helt korrekt å kalle den ene løsningen dårlig og den andre bra – begge har sine fordeler og ulemper. Jeg mener dog at fordelene med Chromebook er størst.

Deling og samskriving

Den viktigste fordelen er muligheten til enkel deling og samskriving:

  • Man deler kjapt en mappe/fil via intuitive knapper/menypunkter, med et par klikk (dette er mer komplisert og krever flere klikk i Office 365).
  • Elevene trenger ikke huske på å dele dokumenter med lærere og foreldre, når ei mappe er delt er alle filene og undermappene i denne mappa delt med de samme menneskene (med mindre man legger til eller fjerner enkeltpersoner på enkeltfiler). Hvis en lærer slutter er det enkelt å fjerne vedkommendes tilgang.
  • Flere elever kan sitte i hvert sitt hjem og skrive på en oppgave sammen samtidig og diskutere skriftlig eller muntlig mens de skriver på oppgaven. Dette rapporterer lærerne at gir spennende samarbeide mellom elevene.
  • Lærere og foreldre kan følge med på elevens arbeid og gi oppmuntring og hjelp underveis, mens eleven skriver.
  • Lærere kan gå inn å se på loggen når eleven har gjort lekser. Fint for å få et inntrykk av elevens arbeidsvaner.

Et eksempel: Mitt barn hadde glemt igjen bøkene som dannet grunnlag for en stor oppgave som var under arbeid. I stedet for å kjøre bort på skolen med bøkene skrev jeg i dokumentet navn og adresse til nettsteder som kunne være alternative kilder. Da barnet åpnet dokumentet på skolen kunne vi chatte om de ulike kildene og hvordan de kunne brukes i oppgaven.
Her viser Google hvordan dette fungerer:

Underveis og omvendt

Underveisvurdering og “flipped classroom” er begge hete tema i pedagogikk.

“Flippped classroom”, eller “omvendt klasserom”, vil si at barnas lekse er å se videoer om et tema eller på annen måte lære om temaet hjemme i eget tempo, mens man på skolen jobber med oppgaver innen temaet, med veiledning fra læreren. Så i stedet for å bruke verdifull tid på skolen til felles gjennomgang, gjør elevene dette hjemme. Da kan læreren bruke mer tid på skolen til å hjelpe den enkelte elev.

Underveisvurdering er å gi eleven en vurdering av arbeidet mens det pågår, i motsetning til tradisjonell vurdering som skjer etter at produktet er ferdig (sluttvurdering). Underveisvurdering er både mer lærerikt og mer motiverende enn sluttvurdering.

Googles undervisningsløsning gjør både underveisvurdering og “omvendt klasserom” enkelt for både lærere og elever, og gir foreldre en god mulighet til å følge med på og støtte opp om skolearbeidet.

Alltid tilgjengelig

Googles programmer er tilgjengelig på alle type enheter og eleven kan jobbe på med skolearbeidet også uten internett.

F.eks. skrev mitt barn oppgaven jeg nevnte i stad på min mobil, flere av skolens PCer, to ulike PCer og en lånt Chromebook hjemme. Hun kunne også brukt Mac og nettbrett. Klassekameratene var avhengige av å skrive på en PC med Word og å flytte dokumentet fram og tilbake mens de hadde netttilgang.

Elever og lærere setter også pris på følgende fordeler:

  • Oversiktlig mappesystem.
  • Man slipper å lagre dokumenter, det er ikke fare for å miste arbeidet man har gjort da alt lagres automatisk og kontinuerlig.
  • Versjonsloggen gjør det mulig å hente opp dokumenter som ble endret eller slettet ved en feil.

Fantastiske OneNote

OneNote vekker med god grunn begeistring hos mange som underviser, både på ungdomsskolen, på videregående og på høgskole/universitet.

OneNote er som en digital bokhylle der alle notater er samlet. Notatene kan være maskinskrevne notater, håndskrevne notater, bilder læreboksider, bilder av foredragslysbilder, video av undervisning, lydopptak av egenrefleksjon osv.

Notatene organiseres etter fag og fagtema, og OneNotes fargerike faneløsning og søkefunksjon gjør det lett å finne fram. Se gjerne presentasjonen Digital studieteknikk som Magnus Nohr  holdt på NKUL:

Det finnes dog alternativer til OneNote. Spesielt mattelærere er begeistret for OneNotes støtte av håndskrevne notater, men dette er ikke unikt for Microsofts OneNote. Det er mulig å tegne og notere for hånd eller med digital penn i Googles tegneprogram og i Evernote, uavhengig av “dings”: En Chromebook med touchskjerm, en telefon eller et nettbrett. Man kan også koble på egne “pennplater” for mer nøyaktig tegning.

Alternativ 1: Google Apps for Education

Ved å bruke Google Apps for Education og mappestrukturen i Google Drive og all programvaren tilgjengelig der, vil lærerne og elevene oppnå mye av det de gleder seg over i OneNote.

Man kan f.eks. legge en tegning (mattestykker o.a. håndskrift) eller et bilde inn i et Google Docs (dokument) eller lage og lagre disse som egne filer. Video og lydfiler støttes ikke like godt, men forhåpentligvis er dette på vei.

Se gjerne videoen under for å få et kjapt innblikk i Google Classroom.

Alternativ 2: Evernote

For dem som insisterer på å arbeide i noe som ligner mer på OneNote er Evernote en ok løsning.

Evernote er ikke et Google-produkt, men det ser ut som Evernote og Google arbeider for bedre og bedre integrering av Evernote og Googels programmer, se bl.a. kunngjøringen om å legge filer fra Google Drive inn i Evernote.

Det meste OneNote kan gjøre kan Evernote også klare, se f.eks. hvordan denne forelderen setter opp Evernote for sitt barn. Personlig vil ikke jeg dele notatene inn etter år/trinn fordi kunnskapen man lærer på ett trinn skal man jo bruke i årene etterpå også, så det er bedre å samle notatene tematisk og heller tagge dem med f.eks. “trekant” og “8. klasse”. Jeg ville laget:

  • En bunke per fag
  • En notatbok/perm per tema
  • Mange ulike notater innen hvert tema.
Eksempel på bunke. notatbok og notat i Evernote
Eksempel på bunke. notatbok og notat i Evernote

Jeg tror Evernote kan oppfylle de fleste elever og læreres behov. Evernote er dog ikke like fargerikt som OneNote og per nå er det ikke mulig å hente ut tekst fra et bilde av tekst (men teksten i bildet er søkbar). Evernote finnes i gratisversjon og i mer komplekse betalversjoner. Jeg har bare testet gratisversjonen.

Apper på Chromebook

Evernote er ikke den eneste app’en som er tilgjengelig på Chromebook og Google er i gang med å gjøre alle apper som man kan bruke på et Android nettbrett også tilgjengelig på Chroomebook, inklusiv Microsoft Office-programmer.

I tillegg utvikler både Google og andre selskaper og privatpersoner stadig nye verktøy som supplerer og integreres i Googles kontorprogramvare (tekstbehandling og regneark) slik som f.eks. tankekart og bilderedigering. Tjenester som GeoGebra er også tilgjengelig.

Man kan også videreutivkle Googles kontorprogramvare gjennom andres tillegg og egen programmering. Brukere verden over deler gratis sine ideer, sin kode og sine programmer. Denne delingskulturen vil gi brukere av Google for Education stadig nye muligheter – og kanskje oppmuntre elevene til å kode selv.

Konklusjon

Man trenger ikke overbevise politikerne om at elevene trenger datamaskin. De har t.o.m. besluttet at også de yngste elevene skal få 1:1-dekning. (Jeg er usikker på om dét er nødvendig og riktig ressursbruk, kanskje holder det med 1:1 dekning f.o.m. 3. eller 4. trinn? Kanskje er de yngste elevene best tjent med et nettbrett og det holder med 1:2 dekning?)

Saksfremlegget åpner for ulike løsninger:

“Rådmannen vurderer å velge ulike plattformer på barnetrinnet og ungdomstrinnet ettersom ungdomsskolen vil ha behov for noe mer avanserte funksjoner og at maskinene skal kunne benyttes til eksamen.”

Jeg vil understreke at det er mulig PCer er et bedre valg for ungdomsskolen, men jeg tror at Chromebook kan fungere helt fint der også – at det er en tilstrekkelig løsning med noen fordeler PCer ikke har. Randaberg kommune har gjennomført eksamen uten problem på Chromebook.

Lær av andre!

Asker bør høste erfaringer fra andre kommuner både de som har valgt Google/Chromebook og de som har valgt Microsoft/PC. At teknologitunge byer som Trondheim og Stavanger går for Chromebook bør veie forholdsvis tungt, forutsatt at forarbeidet der har vært godt.

Trondheim og Randaberg fortalte om sine erfaringer på NKUL 2016. Jeg anbefaler sterkt alle som skal delta i denne beslutningen i Asker å få med seg dette foredraget om hvordan de testet ulike løsninger og hvorfor valget falt på Chromebook.

Andre kommuner som bruker Google Apps for Education er: Sola, Ørsta, Narvik, Larvik, Odda, Stavanger og Gjesdal. De to siste valgte først Office365, men vil fra høsten 2016 bruke Google Apps for Education. Se også dette kartet:

Sjekk gjerne også ut:

Jeg mener at strategien skal svare på hvordan de ulike involvertes behov løses med de ulike systemene (lærer, elev, skoleleder, skoleeier, spes.ped.++) og da må man høster erfaringer fra andre kommuner.

Finn forskjellene!

Strategien som skal legges fram i 3. kvartal skal vise hvilken løsning som er best. Derfor er det svært viktig at man gjør en grundig evaluering av de ulike prosjektene internt i kommunen i tillegg til å hente inn erfaring fra andre kommuner.

Jeg kan gjerne bidra på Vardåsen skole.

Arbeidet framover må altså avdekke forskjellene på å velge PC med Office365 og Chromebook med Google Apps for Education. Hva er fordelene og ulempene med de ulike løsningene? Hvis PC kommer best ut i sammenligningen: Er fordelene store nok til å forsvare den økte kostnaden?

Hvordan vil de ulike løsningene hjelpe til å oppfylle punktene på side 8 i saksfremlegget og det digitale i læreplanen?

Velg Chromebook!

Med den kunnskapen jeg sitter med i dag mener jeg at Askers elever er best tjent med Chromebook. (Jeg sier ikke at jeg sitter på Sannheten, det har jeg ikke nok kunnskap til å hevde. Men jeg mener at tingene jeg har nevnt er viktige aspekter nå når Asker skal velge. Strategien skal belyse alle sider, vekte disse mot hverandre og anbefale en løsning. Den skal gi meg og beslutningstakerne kunnskapen vi mangler.)

Jeg er overbevist om at Askerskolens økonomi er best tjent med Chromebook:

Velger kommunen Chromebook kan flere elever få maskiner raskere, kanskje alle på mellomtrinnet og ungdomsskolen kan sitte med hver sin maskin allerede i løpet av neste skoleår? NB! De elevene som allerede har PCer kan beholde disse fram til de er utslitt. Alle Googles tjenester er også tilgjengelig på PC gjennom nettleseren Chrome.

Argumentene for Googles Chrome er mange, argumentene for Windows-PCer er færre. Jeg håper kommunen derfor ikke går blindt inn for Microsoft.

Med håp om at Asker kommune tar et informert valg,
Ingeborg Altern Vedal

P.s. Med forbehold

NB! Jeg sitter ikke på all informasjon som er vesentlig, bl.a. fordi kommunen ikke svarer på mine henvendelser i saken (epost sendt 2. mai og purring per chat i uke 20) og fordi jeg ikke har jobbet ved noen av pilotskolene. Det viktigste for meg er at beslutningstakerne blir obs på problemstillingene og tar de med i sine vurderinger.

Jeg understreker også at selv om jeg er leder i Vardåsen FAU skriver jeg dette innlegget som privatperson. Som forelder er jeg opptatt av at barna (og lærerne og hjemmet) skal få best mulig løsninger. Som borger i Asker er jeg opptatt av at kommunen bruker ressursene fornuftig.

Jeg håper dette innlegget kan bidra til at kommunen gjør en grundigst mulig vurdering før beslutningen tas.

Google drive gjør FAU-arbeidet lettere

Som leder i Vardåsen FAU har jeg innført bruk av Google drive som arbeidsverktøy. Dermed har vi alle sakspapirer oversiktlig samlet på ett sted, de er lett tilgjengelige fra alle dingser, vi kan samskrive i dokumentene og de filene andre skal ha tilgang til kan vi dele med hele foreldrerådet via It’s learning. (Foreldrerådet = alle foresatte ved skolen.)

Kom deg ut på tur med dataspill

åkerbilde
Det her er gubben min, på jakt etter det beste stedet å slå ut en av fiendens resonatorer.

Ingress er et dataspill ulikt det meste annet, du må nemlig ut på tur for å ta poeng. Det tok en dag eller to før jeg skjønte hva det gikk ut på, men nå er jeg hekta: Går stadig nye omveier for å kapre poeng, og oppfordrer deg herved til å bli med!

Making image frames in InDesign

hjerte
A heart-shaped frame with an image placed inside in InDesign.

Ever wanted to add rough edges to your photos in InDesign? Or another kind of special frame?  I’ll show you how, have a look at this tutorial!

This is what we’ll do:

  1. Draw the frame in Illustrator
  2. Copy it into InDesign, do not place it
  3. Drag the frame into your ID Library
  4. Place the frame where you want it and place and image within the frame

I wouldn’t been able to make this tutorial if I hadn’t seen the video «Using Illustrator Stuff With InDesign» by Russell Viers and I advise you to do the same, before following my tutorial.

1. Draw the frame in Illustrator

You have to decide what kind of frame you would like. Should it be a normal form, like a rectangle, or would you like another shape, i.e. a star, a heart or a flower?

illu
A simple shape

Draw a shape using the rectangle or similar tools or the pen or pencil. Make sure to close the path. Give the shape a stroke color and a fill color. Fill color can be whatever, but you have to choose something else than [none].

No boring strokes

Be sure to edit the stroke to something interesting by changing the brush or adding some effects.

Brush: Chalk

hjerteIllustrator let you choose between many nice brushes that give your stroke a nice touch. Browse through the Brush libraries that you can open from Window > Brush > menu > Open Brush Library.

I chose chalk on my heart and gave the stroke the final color I would like to have in InDesign.

Effect: Scribble

Scribble-illu
Play around with the scribble settings until you get the desired effect. Click the image to see a larger version.

You may try with different effects, scribble will give a frame that has a wavy edge.

You may need to change the stroke thickness before you get the desired effect.

Go to the Menu and choose Effect > Stylize > Scribble.  Make sure the shape has a stroke color, you may change the color later in InDesign.

Make sure you tick Preview so you can see how the different settings affect your shape.

2. Paste into InDesign

gul
Place an image into the frame when you experiment with frame stroke color etc.

Copy the shape in Illustrator, see the video. Remember to go to Preferences > File Handeling & Clipboard, and untick PDF before copying. Open InDesign and paste the shape. Do not place it like you normally would.

Make changes according to how you would like the shape to be. Change colors, change size, change which layer it is in, add some effects like shadow etc. You may place an image into the frame while working to see how your changes will affect the appearance.

If you plan to use the shape several times you should add it to your library. Delete the image (not the frame, use the white arrow, the Direct Selection Tool) before you add the frame to your library.

3. Add the frame to Library

If you have no standard library make one now!

File > New > Library
Save it where you may find it easily and give it a good name.

Now you should select the frame and just drag in into the library. You may also open the Library menu and choose Add Item.

4. Use the framehvit

Now you are ready to use the frame as many times you like. For each use: Drag the frame from the library or right-click and choose Place Item.

Select frame. Use keyboard shortcut ctrl+d to place an image inside the frame.

ferdig kalender

Kalender i Excel

Excel er et av mine favorittprogram! Det har svært mange muligheter, ved å kombinere funksjoner og makroer er det mulig å få til utrolige ting. Og noen ganger er løsningen enklere enn man skulle tro, og jeg kan ikke annet enn å slå meg for pannen og lure på hvorfor jeg kløna i flere timer med en komplisert løsning. 😉

For at andre skal slippe å kaste bort timer som meg deler jeg her min oppskrift for hvordan du kan lage en oversiktlig årskalender med fargekoder. Den kan være til hjelp for familier med mange aktiviteter, for organisasjoner som trenger et årshjul, for leirsteder med mange ulike arrangement osv.

ferdig kalender
Slik ser min ferdige kalender ut. Du kan selv velge andre farger for dine aktiviteter/hendelser/arrangement. Mine fargekoder: Oransje = familieretreat, gul = ungdom, grønn=tema, turkis = kurs, blå = møte og lilla = stille.

Den kan skrives ut og henges på f.eks. kjøleskapet, og/eller ligge på et nettsted som en dynamisk kalender.

Og du: Om du synes dette blir for komplisert kan jeg gjøre det for deg! Kontakt meg på kom@altern.no eller 94 13 18 16 om du har et oppdrag.

Mål og bakgrunn

Jeg har tatt over ansvaret for Lia Gårds nettsted mens den ansvarlige har barselperm. Da jeg startet trengte jeg en oversikt over retreatsenterets mange arrangement, hele årsprogrammet. Jeg ønsket at jeg sjøl, Lias husfolk (ansatte og frivillige medhjelpere) og nettstedets besøkende kjapt skulle se når på året det er familieretreater, stille retreater, ulike typer kurs osv.

Jeg jobber med design og grafikk og foretrekker å se informasjon visuelt framstilt framfor lister og tabeller. Jeg tror de fleste mennesker har det som meg: Det er mye lettere å raskt forstå en graf eller en tegning enn en tekst som forteller det samme. (Og forskning viser at mange husker det visuelle bedre enn tekst og dessuten oppfatter det visuelle kjappere.)

Dog er enhver god illustrasjon avhengig av at illustratøren har forstått og har oversikt over det som skal illustreres, så jeg starter med å systematisere dataene i en kjedelig tabell.

Lage liste

En kalenderhendelse består av starttid, sluttid, tittel og gjerne sted, beskrivelse, type hendelse og personer som er med. Så start med en tabell med følgende kolonneoverskrifter:

  • Start (siden dette er en årskalender er ikke tidspunkt relevant, kun dato)
  • Slutt
  • Tittel
  • Type hendelse, typen bestemmer fargen på arrangementet

Skriv inn overskriftene, marker området og formater som tabell.

Hver hendelse ligger i hver sin rad. Om du vil kan du lage en kolonne for antall dager hendelsen varer. Skriv følgende i cellene i denne kolonnen:

=[@slutt]-[@start]

bilde av arrangementsliste

På Lia kan to arrangement foregå parallelt eller ett arrangement kan bruke hele senteret. Jeg ville skille mellom de to hovedbyggene på gården og laget derfor én kolonne for hvert bygg, der jeg krysser av for hvor arrangementet foregår. Anlegget er i ferd med å utvides med en tredje del. Når denne er klar kan den legges i en ny, tredje kolonne.

Lager du en kalender for en familie kan du ha en kolonne per person, og krysse av for hvilke personer som deltar på hendelsen.

Du trenger ikke lage en lang liste, bare start med noen hendelser i f.eks. januar for å teste.

Noen tips og triks

For uerfarne Excel-brukere kan det være verdt å merke seg:

Ulike datoformat i Excel
Hvilket datoformat foretrekker du? Du kan velge ved å taste CTRL+1. d=dag, m=måned, å = år. Én bokstav =ensifret tall, to bokstaver = tosifret tall (eks. 06 for juni), tre bokstaver = dagen/måneden forkortet (eks. jun) og fire bokstaver = hele navnet på dagen/måneden. ddd. dd.m blir da «ma. 04.1»
  • Hvis du bruker NumPad på tastaturet, lengst til høyre om du har et langt tastatur, går det raskt å plotte inn datoer. På kompakte tastatur kan du holde ned fn-tasten og NumLock for å aktivere NumPaden.
  • Skriver du 4/1 i en celle gjetter Excel at det er en dato i år og legger til inneværende år automatisk slik at det blir stående 4. januar 2015.
  • Cellene kan vise datoene på ulike måter. Du kan velge et datoformat med ukedag slik at du lettere ser om du har skrevet rett dato.
  • Excel kjenner igjen ord, skriver du to bokstaver du har skrevet i en tidligere rad gjetter Excel at du skal skrive det samme. Klikk Tab, Enter eller pil på tastaturet for å fullføre.
  • I kolonnen Type kan du skrive fritt hva slags type hendelse det er eller sette opp en forhåndsdefinert liste du kan velge fra.

Gi arket og tabellen navn

For å holde oversikten er det lurt å gi både arkene og tabellen gode navn.

  1. Stå i tabellen, klikk Formater som tabell om du ikke alt har gjort det.
  2. Gå på fanen Formler og klikk Navn.
  3. Gi tabellen et kort og forståelig navn, jeg kalte min arr, forkortelse for arrangement.

Gi også arkene navn. Hvis din Excel-bok bare har ett ark oppretter du nye ved å klikke på det lille arksymbolet med gul stjerne eller taste shift+F11. Når du har tre ark gir du hvert ark et navn. Jeg kalte mine arr, kalender og ferdig kalender.

  1. Hold musa over arkfanen nederst. Høyreklikk.
  2. Velg Gi nytt navn.

Lage kalenderen

Kalenderen lager du i arket kalender.

Overskrifter

Øverste raden skal være overskrifter. Start i celle A1 og skriv uke. Skriv ukedagene i cellene bortover, enten kortformen man eller fullt ut mandag. Etter søndag skriver du de samme ukedagene en gang til, men nå med en t foran.

overskriftene i kalenderen
Lag en overskriftsrad slik som denne.

Datoer

Gå til celle A2, skriv inn ukenummeret på den uka du vil kalenderen skal starte. Gå til neste kolonne og skriv datoen på den dagen du vil kalenderen skal starte.

I C2 skriver du:

=B2+1

Kopier C2. Marker D2 t.o.m. H2 og lim inn.

I I2 skriver du:

=B2

Marker J2 t.o.m. O2 og lim inn.

I A-kolonnen skal du i tillegg til ukenummer skrive navn på stedet eller personen hendelsene gjelder for. Jeg henviser til de to delene av anlegget på Lia Gård og skriver derfor Nylia og låven, i rad 3 og 4. Lager du en kalender for f.eks. en familie på fem fyller du inn navn i rad 3, 4, 5, 6 og 7.

Etter navnelisten begynner du på en ny uke, og skriver følgende i henholdsvis A5 (ukenummer) og B5 (dag) (Evt. rad 6, 7, eller 8 osv. i henhold til hvor lang navneliste du har):

=A2+1
=B2+7

Kopier den siste cella (B5) bortover hele raden.

Hendelser

Hente navn på arrangement

Nå er det på tide å hente fram hendelsene fra tabellen. I celle B3 skriver jeg følgende formel og taster CTRL+SHIFT+enter fordi det er en matriseformel:

=HVIS(ANTALL.HVIS.SETT(arr[start];"<="&kalender!B2;arr[slutt];">="&kalender!B2)>0;
HVIS(INDEKS(arr[Nylia];MIN(HVIS((B2>=arr[start])*(B2<=arr[slutt]);SAMMENLIGNE(RAD(arr[arr]);RAD(arr[arr])))))="x";
INDEKS(arr[arr];MIN(HVIS((B2>=arr[start])*(B2<=arr[slutt]);SAMMENLIGNE(RAD(arr[arr]);RAD(arr[arr])))));
HVIS(ANTALL.HVIS.SETT(arr[start];"<="&kalender!B2;arr[slutt];">="&kalender!B2)>1;
HVIS(INDEKS(arr[Nylia];N.MINST(HVIS((B2>=arr[start])*(B2<=arr[slutt]);SAMMENLIGNE(RAD(arr[arr]);RAD(arr[arr])));RAD($A$2)))="x";
INDEKS(arr[arr];N.MINST(HVIS((B2>=arr[start])*(B2<=arr[slutt]);SAMMENLIGNE(RAD(arr[arr]);RAD(arr[arr])));RAD($A$2))));
""));"")

Dette er hva formelen gjør, linje for linje:

  1. Sjekk om antall datotreff (altså at datoen i B2 enten samsvarer med start- eller sluttdato, eller befinner seg mellom disse) er mer enn 0, hvis sann: gå videre
  2. Sjekk om det første treffet har kryss i Nylia (altså at datoen i B2 har en hendelse som foregår i Nylia).
  3. Hvis sann hent arrangementets navn, hvis usann: gå videre
  4. Sjekk om det er flere enn ett treff på datoen.
  5. Sjekk om det andre treffet har kryss i Nylia.
  6. Hvis sann hent arrangementets navn,
  7. hvis usann: sett inn ingen tekst

Du kan kopiere formelen min og lime den inn, men må selvfølgelig bytte ut Nylia med navnet du har brukt som overskrift i kolonnen i tabellen, eks. navn på det første familiemedlemmet. Og bytt arr med navnet på tabellen din.

Har du flere enn to navn må du gjenta punkt 4-6 flere ganger.

I neste rad legger du inn en tilsvarende formel, med navn nr. 2 (låven) i stedet for Nylia. Og tilsvarende i de neste radene hvis to har flere enn to navn.

Tips: Lim formelen inn i Notepad/Notisblokk eller tilsvarende og søk/erstatt Nylia med navnene du bruker.

Kopier celle B3 og B4 (osv.) til cellene i resten av uka.

Hent type hendelse

Nå skal vi sjekke hva slags type hendelse dette er, for å kunne gi rett fargekode. Gå til celle I3. Legg inn følgende matriseformel (tast CTRL+SHIFT+enter):

=HVIS(ANTALL.HVIS.SETT(arr[start];"<="&kalender!C2;arr[slutt];">="&kalender!C2)>0;
HVIS(INDEKS(arr[Nylia];MIN(HVIS((C2>=arr[start])*(C2<=arr[slutt]);SAMMENLIGNE(RAD(arr[arr]);RAD(arr[arr])))))="x";
INDEKS(arr[type];MIN(HVIS((C2>=arr[start])*(C2<=arr[slutt]);SAMMENLIGNE(RAD(arr[arr]);RAD(arr[arr])))));
HVIS(ANTALL.HVIS.SETT(arr[start];"<="&kalender!C2;arr[slutt];">="&kalender!C2)>1;
HVIS(INDEKS(arr[Nylia];N.MINST(HVIS((C2>=arr[start])*(C2<=arr[slutt]);SAMMENLIGNE(RAD(arr[arr]);RAD(arr[arr])));RAD($A$2)))="x";
INDEKS(arr[type];N.MINST(HVIS((C2>=arr[start])*(C2<=arr[slutt]);SAMMENLIGNE(RAD(arr[arr]);RAD(arr[arr])));RAD($A$2))));
""));"")

Bytt ut «Nylia» med ditt første navn i tabellen.

Formelen sjekker omtrent på samme måte som forrige formel, men i stedet for navnet på arrangementet returneres type arrangement.

Betinget formatering

betinget formatering
Klikk Betinget formatering, og deretter Ny regel.

Nå er det på tide å fargelegge! Dette gjøres med betinget formatering. Kort fortalt legger du inn like mange regler som du har type arrangement/hendelser. Hver regel tester om arrangementet/hendelsen i denne cellen er av denne bestemte typen. Hvis ja fargelegg. Hvis nei, gå til neste regel.

Stå i celle B3. Klikk Betinget formatering,  og Ny regel eller Behandle regler.  Velg Bruk en formel til å bestemme… og skriv inn f.eks. følgende (erstatt «familie» med en av dine type hendelse):


=I3="familie"

formel
Skriv inn formel i feltet midt på og klikk «Formater»-knappen

Og velg f.eks. rød bakgrunnsfarge under formatering. Legg til flere regler, en for hver type og gi hver type sin unike formatering (bakgrunnsfarge).

Kopier formateringen i celle B3 til alle de andre cellene den uka.

Gjøre kalenderen pen

Vi trenger bare ordet "påske" én gang.
Vi trenger bare ordet «påske» én gang.

Kopier via Word

Nå ligner kanskje kalenderen din på min. Fin og fargerik. Men litt forstyrrende at samme hendelse som går over flere dager står i mange celler.

Det var her jeg klødde meg i hodet. For hvordan skulle jeg få til å bevare formateringen, dvs. gjøre den betingede formateringen permanent før jeg slo sammen celler? Jeg prøvde med med utallige fiffige løsninger som fungert mer eller aller helst mindre. Til jeg kom på at det fantes en sabla enkel en, nemlig å gå via Word!

  1. Marker hele kalenderen i Excel. (Altså radene i kolonne A:H, ikke de siste kolonnene).
  2. Åpne et Word-dokument og lim inn som HTML.
  3. Marker hele kalenderen i Word. Kopier Gå til Excel og lim inn i arket Ferdig kalender.

Nå ser kalenderen helt lik ut som den i kalender-arket, men den betingede formateringen har nå blitt permanent.

Slå sammen celler

For å slå sammen cellene skal du bruke makroer. En makro er en liten programsnutt som gjør kompliserte oppgaver i Excel kjapt. Makroer programmeres i VBA.

Du kan legge makroene inn i fila du jobber med eller en annen fil. Så lenge fila med makroer er åpen kan makroene kjøres på en hvilken som helst annen åpen Excel-bok. Excel-bøker med makroer må lagres som makro-filer: .xlsm og ikke bare .xls.

Åpne VBA ved å taste alt+F11. I menyen klikk på Insert og New Module. Lim inn koden under. Den består av flere makroer som utfører følgende oppgaver:

  1. Slår sammen celler ved siden av hverandre i en rad og som har lik verdi.
  2. Slår sammen celler under hverandre med lik verdi.
  3. Bestemmer bredden på kolonnene.

Kommentarene i koden forteller deg om evt. endringer du bør gjøre. (Dessverre forsvinner innrykkene som gjør det lettere å lese koden når jeg kopierer den fra VBA og limer den inn i WordPress uten en egen plugin.)


Sub sjekkKolonner()
' SLÅR SAMMEN CELLER MED LIKE VERDI
' FØRSTE SJEKK ER AV NAVN NR 1
Range("b3").Select
'FJERNER ADVARSLER OM DATA I SAMMENSLÅTTE CELLER
Application.DisplayAlerts = False

'declare a variable to hold an integer
Dim j As Long
'loop a certain number of times
For j = 1 To 48 'DENNE DELEN AV MAKROEN KJØRE 48 GANGER, ENDRE EVT. ANTALL TIL 52 OM KALENDEREN DEKKER ETT HELT ÅR

'declare a variable to hold an integer
Dim i As Long
'loop a certain number of times
For i = 1 To 6 'DENNE DELEN AV MAKROEN KJØRER 6 GANGER (FORDI UKA HAR 7 DAGER)
'do something within the loop
If Not IsEmpty(ActiveCell.Value) Then

'SAMMENLIGNE AKTIV CELLE MED DEN TIL HØYRE
aktiv = ActiveCell.Value
neste = ActiveCell.Offset(0, 1).Value
'HVIS LIK, SLÅ DE SAMMEN
If aktiv = neste Then
Range(ActiveCell, ActiveCell.Offset(0, 1)).Select
Selection.Merge
'HVIS IKKE GÅ TIL NESTE CELLE
Else
ActiveCell.Offset(0, 1).Select
End If
Else
ActiveCell.Offset(0, 1).Select
End If
Debug.Print i
Next i

'GÅ TIL NESTE CELLE OG SÅ NESTE NYLIA-RAD
ActiveCell.Offset(0, 1).Select 'FLYTT 0 PLASSER NED OG 1 PLASS TIL HØYRE
ActiveCell.Offset(3, -7).Select 'FLYTT 3 PLASSER NED OG 7 PLASSER TIL VENSTRE, ØK 3 TIL 4,5,6 OSV UT FRA ANTALL NAVN

Debug.Print j
Next j
'FØRSTE SJEKK FERDIG

'ANDRE SJEKK, AV RAD MED NAVN NR 2, KOPIER EVT FOR B5 OSV. VED FLERE NAVN
Range("b4").Select
'FJERNER ADVARSLER OM DATA I SAMMENSLÅTTE CELLER
Application.DisplayAlerts = False

'declare a variable to hold an integer
Dim k As Long
'loop a certain number of times
For k = 1 To 48 'MAKROEN KJØRE 48 GANGER

'declare a variable to hold an integer
Dim l As Long
'loop a certain number of times
For l = 1 To 6 'MAKROEN KJØRE 6 GANGER
'do something within the loop
If Not IsEmpty(ActiveCell.Value) Then

'SAMMENLIGNE AKTIV CELLE MED DEN TIL HØYRE
aktiv = ActiveCell.Value
neste = ActiveCell.Offset(0, 1).Value
'HVIS LIK, SLÅ DE SAMMEN
If aktiv = neste Then
Range(ActiveCell, ActiveCell.Offset(0, 1)).Select
Selection.Merge
'HVIS IKKE GÅ TIL NESTE CELLE
Else
ActiveCell.Offset(0, 1).Select
End If
Else
ActiveCell.Offset(0, 1).Select
End If
Debug.Print l
Next l

'GÅ TIL NESTE CELLE OG NESTE LÅVEN-RAD
ActiveCell.Offset(0, 1).Select
ActiveCell.Offset(3, -7).Select

Debug.Print k
Next k
'FØRSTE MAKRO FERDIG
End Sub

Sub sjekkRader()
' SLÅR SAMMEN CELLER MED LIKE VERDI

Range("b3").Select
'FJERNER ADVARSLER OM DATA I SAMMENSLÅTTE CELLER
Application.DisplayAlerts = False

'declare a variable to hold an integer
Dim j As Long
'loop a certain number of times
For j = 1 To 48 'MAKROEN KJØRE 48 GANGER, ENDRE EVT. DENNE

'declare a variable to hold an integer
Dim i As Long
'loop a certain number of times
For i = 1 To 6 'MAKROEN KJØRE 6 GANGER
'do something within the loop

If Not IsEmpty(ActiveCell.Value) Then
'SAMMENLIGNE AKTIV CELLE MED DEN UNDER
aktiv = ActiveCell.Value
neste = ActiveCell.Offset(1, 0).Value
'HVIS LIK, SLÅ DE SAMMEN
If aktiv = neste Then
Range(ActiveCell, ActiveCell.Offset(1, 0)).Select
Selection.Merge
'HVIS IKKE GÅ TIL NESTE CELLE TIL HØYRE
Else
ActiveCell.Offset(0, 1).Select
End If
Else
ActiveCell.Offset(0, 1).Select
End If

Debug.Print i
Next i
'GÅ TIL NESTE CELLE OG NESTE NYLIA-RAD, endre evt 3 til 4, 5, 6 osv
ActiveCell.Offset(3, 0).Select
Set rCell = Cells(ActiveCell.Row, "B")
rCell.Select
Debug.Print j
Next j
End Sub

Sub bredde()
' SETTER BREDDEN PÅ KOLONNENE, LAGER STREKER OG UTSKRIFTSOMRÅDE

ActiveSheet.StandardWidth = 11.2
Range("a1").Select
Selection.ColumnWidth = 6
Range("A1:H145").Select

With Selection
.HorizontalAlignment = xlCenter
.VerticalAlignment = xlCenter
End With

Selection.Borders(xlDiagonalDown).LineStyle = xlNone
Selection.Borders(xlDiagonalUp).LineStyle = xlNone
Selection.Borders(xlEdgeLeft).LineStyle = xlNone
Selection.Borders(xlEdgeTop).LineStyle = xlNone

With Selection.Borders(xlEdgeBottom)
.LineStyle = xlContinuous
.ThemeColor = 1
.TintAndShade = -0.499984740745262
.Weight = xlMedium
End With
Selection.Borders(xlEdgeRight).LineStyle = xlNone
With Selection.Borders(xlInsideVertical)
.LineStyle = xlContinuous
.ThemeColor = 1
.TintAndShade = -0.499984740745262
.Weight = xlThin
End With

ActiveWindow.DisplayGridlines = False

With ActiveSheet.PageSetup
.PrintTitleRows = "A1:h1"
.PrintTitleColumns = ""
End With

ActiveSheet.PageSetup.PrintArea = ""
With ActiveSheet.PageSetup
.LeftHeader = ""
.CenterHeader = ""
.RightHeader = ""
.LeftFooter = ""
.CenterFooter = ""
.RightFooter = ""
.LeftMargin = Application.InchesToPoints(0.708661417322835)
.RightMargin = Application.InchesToPoints(0.511811023622047)
.TopMargin = Application.InchesToPoints(0.590551181102362)
.BottomMargin = Application.InchesToPoints(0.590551181102362)
.HeaderMargin = Application.InchesToPoints(0.31496062992126)
.FooterMargin = Application.InchesToPoints(0.31496062992126)
.PrintHeadings = False
.PrintGridlines = False
.PrintComments = xlPrintNoComments
.PrintQuality = 600
.CenterHorizontally = False
.CenterVertically = False
.Orientation = xlPortrait
.Draft = False
.PaperSize = xlPaperA4
.FirstPageNumber = xlAutomatic
.Order = xlDownThenOver
.BlackAndWhite = False
.Zoom = 100
.PrintErrors = xlPrintErrorsDisplayed
.OddAndEvenPagesHeaderFooter = False
.DifferentFirstPageHeaderFooter = False
.ScaleWithDocHeaderFooter = True
.AlignMarginsHeaderFooter = True
.EvenPage.LeftHeader.Text = ""
.EvenPage.CenterHeader.Text = ""
.EvenPage.RightHeader.Text = ""
.EvenPage.LeftFooter.Text = ""
.EvenPage.CenterFooter.Text = ""
.EvenPage.RightFooter.Text = ""
.FirstPage.LeftHeader.Text = ""
.FirstPage.CenterHeader.Text = ""
.FirstPage.RightHeader.Text = ""
.FirstPage.LeftFooter.Text = ""
.FirstPage.CenterFooter.Text = ""
.FirstPage.RightFooter.Text = ""
End With
'  ActiveWindow.SmallScroll Down:=30
' ActiveSheet.PageSetup.PrintArea = "$A$1:$H$145"
' Set ActiveSheet.HPageBreaks(2).Location = Range("A104")
' ActiveWindow.SmallScroll Down:=-87
' ActiveSheet.PageSetup.PrintArea = "$A$1:$H$145"
' ActiveWindow.SmallScroll Down:=-9
End Sub

Nå er kalenderen klar til å skrives ut.

På nett

Trenger du å publisere kalenderen på nett kan du legge den ut som et bilde, en statisk tabell eller en dynamisk tabell. Hvordan kan jeg forklare senere om ønskelig.

Lenker/kilder

Jeg har klart å lage denne kalenderen med hjelp fra bl.a. følgende nettsteder:

Hjelp for barn og foreldre

Vardåsen skole
Slik så forsiden til skolen ut 17. mars 2015. Bildet er en lenke til siden for barn.

Hurra! I kveld er jeg veldig glad og ikke reint lite stolt: Vardåsens nye nettsider for barn og foreldre som trenger hjelp er lansert!

Sjekk her: